Sliter med misofoni, sinne og selvskading.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Jeg kan ikke svare deg på hvorfor du sliter slik du gjør eller gi deg en diagnose da dette mediet ikke er egnet til slike vurderinger. Men jeg leser her at du sliter mye sinne av lyder og bråk fra f.eks. broren din og du sliter med selvskading.

Det sier meg noe om at du sliter med en del vanskelige tanker og følelser som du ikke klarer å håndtere på en god måte, og derfor sliter du med både sinne og selvskading. Jeg skal fortelle deg litt om misofoni og gi deg noen tips for sinnemestring og for hvordan du kan slutte å skade deg selv.

Personer med tilstanden som er kalt misofoni har problemer med å høre spesifikke lyder. Misofoni betyr bokstavelig talt hat for lyd. Begrepet går også under lyd-sinne og selektivt lydfølsomhetssyndrom. Det karakteristiske ved misofoni er at personen reagerer med sinne, aversjon og emosjonelt ubehag ved, som oftest, menneskeskapte lyder, som for eksempel spiselyder, smatting og slike lyder som du beskriver å reagere på her. Men dette er også lyder som de fleste andre kan finne irriterende, uten at det behøver å være noe galt med en.

Misofoni er egentlig mer beskrivelse av et symptom, enn en diagnose. Det er hvor mye dette plager deg i hverdagen som bestemmer om det er et problem eller ei.

Hvis Misfonien hadde ført til at du ikke kunne spise sammen med venner eller familie, om du ikke klarer å være i rom med noen som f.eks knitrer med en pose eller puster tungt er det kanskje et større problem som krever behandling.

Det kan være mange årsaker til sinneproblemer så jeg kan ikke si hva som er årsaken til hvorfor du sliter med slike vansker. Men jeg kan gi deg noen råd om hvordan du kan mestre sinne ditt bedre.

Det finnes en del tips for sinnemestring. Det er ikke alltid lett å forstå hvor sinnet kommer fra, men vi vet en del om temperament og temperamentsforskjeller hos mennesker. Blant annet vet vi at temperament er det mest stabile personlighetstrekket. Det vil si at dersom du allerede fra spedbarnsalder av er litt hissig, så er dette noe du vil ha med deg videre i livet også.

Når det gjelder sinnemestring så tenker jeg det er viktig å først påpeke at sinne er en naturlig følelse. Oftest blir vi sinte når selvfølelsen vår blir truet. Dette kan f.eks. trigges når vi opplever at vi ikke blir hørt, ikke får gjennomslag for viljen vår eller opplever at vi ikke blir respektert.

Det er mange som sliter med sinne og det finnes mange ulike måter å få kontroll på sitt sinne. Et nøkkelord for sinnemestring er "bevissthet". Det vil si at man forsøker å bli bevisst på sine tanker som leder til sinnet. Det er slik at hvordan vi tenker om en situasjon, påvirker hvordan man føler om situasjonen og hvordan man reagerer. Dette er basisen i noe som kalles Kognitiv terapi. En terapiform som ofte brukes for sinnemestring. Det handler om å bli bevisst på sine tanker og antagelser i de situasjonene man opptrer slik at man har mulighet til å påvirke/utfordre dem med mer realistiske tanker.

Uansett hvilke situasjoner sinnet dreier seg om, så vil det alltid være andre måter å se situasjonen på, måter å støtte seg selv på slik at man ikke nødvendigvis blir sint. Det handler om å tørre å bli kjent med disse tankene for så å starte med å utfordre dem.

Når du kjenner at sinnet kommer, skal du spørre deg selv: Hvorfor blir jeg sint? Har jeg grunn til å være sint? Hva var det egentlig som skjedde? Er jeg sint på noen, eller for noe? Hvilken rett har jeg til å la sinnet mitt gå ut over andre? Slike spørsmål hjelper deg til å beholde fatningen og fokusere noe som utfordrer tankene dine, bevisstgjør deg din egen tilstand, og gir deg mulighet til å snu tankegangen og dermed den kroppslige reaksjonen som fører til sinneutbrudd. Den gamle regelen om å telle til ti, kan være nyttig, selv om mange ikke klarer seg med ti, men kanskje må telle til hundre.

Selvskading er ingen løsning på dine problemer. Det kan faktisk være med på å forsterke de vanskelige tankene og følelsene som du sliter med. For selvskading er bare en midlertidig flukt fra disse tankene og følelsene. Ofte skader folk seg selv fordi tankene og følelsene deres faktisk er så vonde å kjenne på/bære at man anser selvskading som et "bedre" alternativ. Man får da i det minste en stund fri fra alt det vonde. Men ved å påføre kroppen sin smerte så objektifiserer eller legemliggjør man problemet når egentlig problemet er inni tankene og følelsene våre.

Det er ofte lettere å ty til selvskading fordi kroppen er noe man kan ta og kjenne på, noe som kan kjenne reell smerte gjennom, mens tanker og følelser derimot er hverken noe man ikke kan se eller ta på. Problemet med selvskading er imidlertid at de vonde tankene og følelsene ikke forsvinner for godt, men at de alltid kommer tilbake etter en stund med mindre man får jobbet med det som er vanskelig. Man unngår det bare for en stund! Bildet av strutsen, som gjemmer hodet i sanden og som tror at den ikke kan bli funnet, kan fungere som et godt eksempel på hvordan selvskadingen ofte fungerer.

Når det gjelder tips for hvordan du kan bryte denne onde sirkelen, hvor du ender opp med selvskading som den eneste reaksjonsmåten, så tenker jeg at det først og fremst er viktig å presisere at det å skade seg selv er en bevisst og aktiv handling. Det er DU SELV som påfører deg disse skadene og det er derfor du selv som må begynne å jobbe med å finne andre måter å uttrykke dine problemer og vanskelige følelser på.

Selvskading er i seg selv sjeldent farlig rent fysisk, så lenge du holder sårene dine rene og påser at du ikke får infeksjoner. Det som er mer skadelig, er at mange av de som skader seg, fratar seg selv muligheten til å utvikle sitt følelsesmessige "jeg" på en tilstrekkelig og hensiktsmessig måte. Du må velge aktivt å la vær å skade deg, samtidig som du jobber med å lære deg selv å uttrykke deg på andre måter. For å bli frisk på sikt og for at du skal få det bedre med deg selv er det derfor viktig at du tar et valg om å legge bort kniven og selvskadingen og jobber med å uttrykke dine følelser, tanker og eventuelle problemer på en annen og mer hensiktsmessig måte.

Mitt hovedråd til deg er at du snakker med noen om det du sliter med av misofoni, sinne og selvskading. Snakk med helsesykepleier på skolen din eller ved nærmeste helsestasjon for ungdom og dine foreldre slik at de kan ta deg med til fastlegen din. Fastlegen din kan henvise deg til psykolog/BUP. Vis gjerne de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no. Da vil de bedre forstå hva du sliter med og da vil de lettere kunne hjelpe deg slik at du får det bedre med deg selv på sikt.

Husk at det er HÅP! Det er mange som sliter psykisk en eller annen gang i løpet av livet men de aller fleste kommer seg styrket ut på sikt. Det gjelder deg også. Det er jeg helt sikker på.

Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Alarmtelefonen for barn og unge på telefonnummer 116111. Åpent kl. 15–08 (når barneverntjenesten har stengt). Døgnåpen telefon i helgene. Du kan også bruke Mental helse sin hjelpetelefon på 116 123. Der kan du snakke med noen som ønsker å lytte og som kan gi råd og støtte.

Håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg! Jeg ønsker deg masse lykke til videre! Legger ved noen artikler her til deg som jeg håper at du kan kikke litt på.

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no