Jeg blir redd av ulike ting jeg ser, er det OCD eller ADHD, angst

Hei!

Fint du tar kontakt.

Nei, vi kan som sagt ikke gi diagnose og vi kan heller ikke bestemme at du skal snakke med foreldrene dine. Det er likevel råd vi gir dersom du ønsker og har behov for å finne ut av hva som skjer med deg på et mindre generelt plan enn det vi kan vite noe om utifra noen korte setninger som blir skrevet i spørsmål til ung.no.

Dersom man har OCD/tvangslidelse så er OCD en angstlidelse og det er slik at man opplever angst av enten egne tanker eller situasjoner rundt som man "passer på" eller reagerer på. Det er vanlig at man får en engstelig følelse når noe dukker opp som man reagerer på (du forteller f.eks om stein og blad med hull i) og så forsøker man å dempe dette ubehaget/angsten gjennom enten å gjøre en handling eller å snakke seg selv ned/roe seg mentalt. Dette er for å enten dempe ubehaget/angsten i seg selv eller å unngå en tenkt "konsekvens" av det man kjenner på. Noen kan f.eks tenke sånn at "dersom jeg ikke kommer forbi den lyktestolpen før bilen gjør det så dør foreldrene mine" eller andre ting som ikke har noe som helst med hverandre å gjøre men som man blir engstelig for å tenke på og derfor ikke tør å "la være".

Det å si til seg selv "det går bra det går bra det er ikke farlig" vil bare forsterke angsten på sikt fordi man vil få en opplevelse av at det er viktig og lurt at man sier til seg selv at det går bra. Ved å si "det går bra" så uttrykker man en usikkerhet på om det nettopp går bra fordi dersom det var en selvfølge at det gikk bra hadde man ikke trengt å berolige seg selv med å si "det går bra". Ofte blir det da bare sånn at man forsøker å få roet seg ned etter å ha opplevd/sett/tenkt noe som gir angst og så fungerer denne roingen/reguleringen bare på kort sikt før det kommer noe annet som gir like mye ubehag og angst og så må man begynne med reguleringen/roingen igjen.

Det som er lurt når du får slike angstreaksjoner på ting du ser (steiner, blader ++) er å ikke gjøre noe for å dempe ubehaget og ikke begynne med "det går bra". Du kan heller gjøre "motsatt" og si at nå har jeg tenkt på noe som fikk meg til å føle ubehag og da blir det angst. La angsten/ubehaget komme uten demping.

Det høres ikke ut som ADHD. Det er nokså vanlig å ha lettere former for tvangstanker/handlinger i barndom uten at det nødvendigvis handler om en OCD eller blir det i voksen alder. Mange vokser av seg/kommer ut av dette ved at det rett og slett får ta mindre plass i livet etterhvert. Det kan man framskynde gjennom å akseptere og ikke dempe slik som beskrevet over.

Dersom du har psykiske vansker som preger deg slik at det går utover din hverdagslige fungering så er det lurt om du ber om hjelp til det. Første instans kan være helsesykepleier for å finne ut der om det er nødvendig/lurt med mer hjelp (f.eks fastlege, BUP)

Alt godt til deg!

Med vennlig hilsen psykologen