Hvordan skal jeg klare å slutte med selvskading?

Hei

Så fint at du skriver til oss. Du skriver at du ikke har det så bra med deg selv, noe om ikke vil gi slipp også utenfor skolen din.

Ungdommer som selvskader seg har alle sine grunner, men det som kan være felles for dem er at den indre smerten er vond å kjenne på. Denne smerten går "bort" fra kroppen når ny smerte påføres ved selvskading. Dette er en vond sirkel og det krever en del arbeid å komme ut av dette.

Det å være annerledes enn andre er noe de fleste vil unngå. De fleste vil være mest mulig lik alle andre og det begynner gjerne tidlig i ungdomsårene. Synet på seg selv er så forskjellig. Noen har en god selvfølelse og tåler å være slik de er uten å påvirkes for mye av det. Andre er mer følsomme på hva de tror at andre tenker og synes om dem og prøver å bli slik som de tenker at andre vil de skal være. Dette blir slitsomt i lengden og fører mange ganger til at man blir liksom ikke helt fornøyd med seg selv uansett. Tenker at dette kan være grunnen til at du sitter igjen med negative tanker om at du ikke er god nok og er redd for at andre skal finne en sannhet i dette. Selv om dette ikke er riktig så ligger disse følelsene igjen i tankene og kroppen din. Du får da en adferd der du fortsatt ubevisst tenker at du er dårligere enn de andre på laget ditt, klassen din, familien din osv. som du ser så kan dette formere seg fort til andre arenaer også.

Det mange sliter med er å kunne stå i vanskelige følelser. Det å stå i følelser der man kjenner at man ikke har det helt bra. Klarer man dette så vil man ser at følelsene henger kanskje i kroppen i noen dager, men sjelden i flere uker. Klarer man å kjenne på disse følelsene og tenke at det er i orden at de er der, så lærer man også det å vite at følelser er ikke farlige. De er bare et symptom på hvordan du har det. Husk også at en følelse er en, men legger du tanker i følelsen så blir tankene mange ganger mye mer. Slik kan derfor negative tanker formeres i følelsen.

Det som kjennetegner lav selvfølelse, er at de som har det kan være veldig strenge med seg selv. Du merker kanskje at selvkritikk blir mer eller mindre en levemåte for deg. Du snakker stykt om deg selv, sier at du burde klare bedre og er nedsettende mot deg selv hver gang noe går galt. Du er på utkikk etter enhver liten svakhet eller feiltagelse. De feilene du finner er da igjen et tegn på utilstrekkelighet, mislykkethet og at du ganske enkelt ikke er bra nok.

Som du ser så er det ikke bra å ha det slik. Verden er urettferdig, noen får venner lett og noen får ikke venner eller midt imellom. Det er du som straffer deg selv, ingen andre. Det å tenke på en frykt over disse jentene fører så klart til at du blir urolig. Men, det er jo du som bestemmer deg for hva du skal tenke om dem og hvor mye du skal bry deg om hvordan de oppfører seg. Du kan nok aldri ta kontroll over hvordan andre er, men du kan ta kontroll over hvordan du forholder deg til dem. Tenker at det derfor er viktig for deg å finne fram et forstørrelsesglass og prøv å være en detektiv i ditt eget liv. Hvor var det dette startet? Hva kjenner du i deg når dette skjer? Er det nyttig for deg å gjøre det du gjør? Er det nyttig eller unyttig å tenke slik du gjør om deg selv? Hva kan du gjøre for å unngå at dette skal utvikle seg videre?

Ved å stille seg slike spørsmål så vil du se at det er ikke bra det du gjør, kanskje vil du også finne en grunn til dette. Du burde så prøve å få hjelp til å kunne kjenne etter hvordan følelser, tanker, kroppslige symptomer og handling påvirker hverandre. Det å bruke tid på hva som bygger seg opp i deg og lære deg til å takle dette vil være fine øvelser for deg. Begynn i det små, les om selvfølelse og hvordan du kan bygge deg opp til å bli fornøyd med deg selv som person og ikke mål deg etter hva du tror at andre mener om deg. Det er så klart skuffende og trist å tenke at ingen vil være med deg, men skuffelser og tristhet er en del av det å være menneske. Du må bare lære deg å kjenne etter og stå i følelsene uten at du selvskader deg. Det er en kort smertelindring som ikke hjelper på noe annet enn at du føler deg ennå mer dum og verdiløs. Hvis du tar tak i hva du selv kan gjøre for å få venner både i og utenfor klassen din, dempe stresset og aller kravene du har rundt deg så har du begynt på en veldig viktig jobb.

Håper at du oppsøker hjelp og leser deg litt opp på følelser. Helsestasjon for ungdom, din fastlege eller helsesykepleier kan være fine samtalepartnere og kan hjelpe deg med å finne andre måter å behandle følelser på. Det er så klart skummelt og skal snakke med familien om dette, men igjen så er det verst i begynnelsen. Mange får god hjelp og en fin heiagjeng på sidelinjen, noe du kanskje trenger nå.

Du kan lese artikkelen om arr som legges ved, skjønner at det kan bli vanskelig å bade uten at det vises.

Håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Helsesykepleier

ung.no.