Spørsmål og svar

Andre har sett min selvskading. Hva gjør jeg?

Jente, 14

Hei. Jeg selvskader og jeg har fåt noen arr og de jeg bor hos har lagt merke til det og de streser meg ut. De gjør det ikke med vilje men det er så kleint og skumelt å være rumdt de nå så, jeg er mer stresset en jeg noen gang har vært og jeg selvskader mer en jeg pleier. Kunne trengt lit støte.

Svar

Hei.

Så fint at du skriver til oss. Skjønner godt at det ble slitsomt for deg at de du bor hos nå har sett arrene dine etter selvskadingen. Du skriver at du trenger støtte, men det er ikke lett å støtte deg til videre selvskading. Det du trenger støtte på er at noen kan hjelpe deg med å finne hjelp til hva du kan gjøre når du kjenner at følelsene inni deg blir så vonde at du velger å skade deg selv. Får du hjelp til dette så er det fint om det kan gi deg en motivasjon til at du vil gjøre en endring.

De som selvskader seg har alle sine grunner, men det som kan være felles er at den indre smerten er vond å kjenne på. Denne smerten går bort fra kroppen når ny smerte påføres, akkurat som selvskading. Dette er en vond sirkel og det krever en del arbeid å komme ut av dette. Du skriver at du blir aktivert av stress og da er det viktig for deg å finne hjelp til å minske stresset rundt deg. Det å da tørre å snakke om det de du bor sammen med så kan være en slik hjelp. Da setter du ord på hva du tenker og føler om det de så og de får si hva de tenker og føler om dette. Det kan være med på å redusere ditt stress og da vil du kanskje også få støtte rundt deg til å prøve å slutte med selvskadingen.

Det å være annerledes enn andre er noe de fleste vil unngå. De fleste vil være mest mulig lik alle andre og det begynner gjerne tidlig i ungdomsårene. Synet på seg selv er så forskjellig. Noen har en god selvfølelse og tåler å være slik de er uten å påvirkes for mye av det. Andre er mer følsomme på hva de tror at andre tenker og synes om dem og prøver å bli slik som de tenker at andre vil de skal være. Dette blir slitsomt i lengden og fører mange ganger til at man blir liksom ikke helt fornøyd med seg selv uansett. Tenker at dette kan være grunnen til at du sitter igjen med negative tanker som fører til selvskadingen din. Selv om dette ikke er riktig så ligger disse følelsene igjen i tankene og kroppen din. Du får da en adferd der du fortsatt ubevisst tenker at du er dårligere enn de andre på laget ditt, klassen din, familien din osv. som du ser så kan dette formere seg fort til andre arenaer også.

Det mange sliter med er å kunne stå i vanskelige følelser. Det å stå i følelser der man kjenner at man ikke har det helt bra. Klarer man dette så vil man ser at følelsene henger kanskje i kroppen i noen dager, men sjelden i flere uker. Klarer man å kjenne på disse følelsene og tenke at det er i orden at følelsene er der, så lærer man også det å vite at følelser er ikke farlige. De er bare et symptom på hvordan du har det. Husk også at en følelse er en, men legger du tanker i følelsen så blir tankene mange ganger mye mer. Slik kan derfor negative tanker formeres i følelsen.

Det som kjennetegner lav selvfølelse, er at de som har det kan være veldig strenge med seg selv. Du merker kanskje at selvkritikk blir mer eller mindre en levemåte for deg. Du snakker stykt om deg selv, sier at du burde klare bedre og er nedsettende mot deg selv hver gang noe går galt. Du er på utkikk etter enhver liten svakhet eller feiltagelse. De feilene du finner er da igjen et tegn på utilstrekkelighet, mislykkethet og at du ganske enkelt ikke er bra nok.

Som du ser så er det ikke bra å ha det slik. Kravet du setter på deg selv er kanskje uoppnåelig, men det er jo helt ok. Det er du som straffer deg selv, ingen andre. Tenker at det derfor er viktig for deg å finne fram et forstørrelsesglass og prøv å være en detektiv i ditt eget liv. Hvor var det dette startet? Hva kjenner du i deg når dette skjer? Er det nyttig for deg å gjøre det du gjør? Er det nyttig eller unyttig å tenke slik du gjør om deg selv? Hva kan du gjøre for å unngå at dette skal utvikle seg videre?

Ved å stille seg slike spørsmål så vil du se at det er ikke bra det du gjør, kanskje vil du også finne en grunn til dette. Du burde så prøve å få hjelp til å kunne kjenne etter hvordan følelser, tanker, kroppslige symptomer og handling påvirker hverandre. Det å bruke tid på hva som bygger seg opp i deg og lære deg til å takle dette vil være fine øvelser for deg. Begynn i det små, les om selvfølelse og hvordan du kan bygge deg opp til å bli fornøyd med deg selv som person og ikke mål deg etter de rundt deg. Du har kanskje opplevd mange ting i ditt liv, men skuffelser og tristhet er en del av det å være menneske. Du må bare lære deg å kjenne etter og stå i følelsene uten at du selvskader deg. Det er en kort smertelindring som ikke hjelper på noe annet enn at du føler deg ennå mer verdiløs.

Håper at du oppsøker hjelp og leser deg litt opp på følelser. Helsestasjon for ungdom, din fastlege eller helsesykepleier kan være fine samtalepartnere og kan hjelpe deg med å finne andre måter å behandle følelser på. Da vil du også få en fin støtte rundt deg, noen som heier på akkurat deg!

Sender deg mange gode tanker og håper at du fikk hjelp av svaret.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

ung.no.

Besvart: 15.10.2023

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål