Jeg selvskader meg, har ingen venner. Hva når jeg begynner på skolen igjen?

Hei.

Så fint at du skriver til oss. Det å ikke være fornøyd med seg selv er veldig energikrevende og slitsomt, så det er fint at du vil gjøre en endring. Når du da ikke har venner eller føler tilhørighet til noen så er det jo ikke så rart at du gruer deg til å begynne på ungdomsskolen.

Det er trist at du har begynt å selvskade deg selv. De som selvskader seg har alle sine grunner, men det som kan være felles for dem er at den indre smerten er vond å kjenne på. Denne smerten går for mange bort fra kroppen når ny smerte påføres, akkurat som selvskading. Dette er en vond sirkel og det krever en del arbeid å komme ut av dette.

Det å være annerledes enn andre er noe de fleste vil unngå. De fleste vil være mest mulig lik alle andre og det begynner gjerne tidlig i ungdomsårene. Synet på seg selv er så forskjellig. Noen har en god selvfølelse og tåler å være slik de er uten å påvirkes for mye av det. Andre er mer følsomme på hva de tror at andre tenker og synes om dem og prøver å bli slik som de tenker at andre vil de skal være. Dette blir slitsomt i lengden og fører mange ganger til at man blir liksom ikke helt fornøyd med seg selv uansett. Tenker at dette kan være grunnen til at du sitter igjen med negative tanker om at du ikke er god, likt av andre eller andre tanker du har. Selv om dette ikke er riktig så ligger disse følelsene igjen i tankene og kroppen din. Du får da en adferd der du fortsatt ubevisst tenker at du er dårligere enn de andre på skolen, klassen din, familien din osv. som du ser så kan dette formere seg fort til andre arenaer også.

Det mange sliter med er å kunne stå i vanskelige følelser. Det å stå i følelser der man kjenner at man ikke har det helt bra. Klarer man dette så vil man ser at følelsene henger kanskje i kroppen i noen dager, men sjelden i flere uker. Klarer man å kjenne på disse følelsene og tenke at det er i orden at de er der, så lærer man også det å vite at følelser er ikke farlige. De er bare et symptom på hvordan du har det. Husk også at en følelse er en, men legger du tanker i følelsen, så blir tankene mange ganger mye mer. Slik kan derfor negative tanker formeres i følelsen.

Det som kjennetegner lav selvfølelse, er at de som har det kan være veldig strenge med seg selv. Du merker kanskje at selvkritikk blir mer eller mindre en levemåte for deg. Du snakker stykt om deg selv, sier at du burde klare bedre og er nedsettende mot deg selv hver gang noe går galt. Du er på utkikk etter enhver liten svakhet eller feiltagelse. De feilene du finner er da igjen et tegn på utilstrekkelighet, mislykkethet og at du ganske enkelt ikke er bra nok.

Som du ser så er det ikke bra å ha det slik. Verden er urettferdig, noen har mange venner og noen har ingen venner eller midt imellom. Tenker at det derfor er viktig for deg å finne fram et forstørrelsesglass og prøv å være en detektiv i ditt eget liv. Hvor var det dette startet? Hva kjente du i deg når dette skjedde? Er det nyttig for deg å gjøre det du gjør? Er det nyttig eller unyttig å tenke slik du gjør om deg selv? Hva kan du gjøre for å unngå at dette skal utvikle seg videre?

Ved å stille seg slike spørsmål så vil du se at det er ikke bra det du gjør, kanskje vil du også finne en grunn til dette. Du burde så prøve å få hjelp til å kunne kjenne etter hvordan følelser, tanker, kroppslige symptomer og handling påvirker hverandre. Det å bruke tid på hva som bygger seg opp i deg og lære deg til å takle dette vil være fine øvelser for deg. Begynn i det små, les om selvfølelse og hvordan du kan bygge deg opp til å bli fornøyd med deg selv som person og ikke mål deg etter hva du tror andre tenker om deg. Det er så klart skuffende og trist å føle at man ikke har venner, men skuffelser og tristhet er en del av det å være menneske. Du må bare lære deg å kjenne etter og stå i følelsene uten at du selvskader deg. Det er en kort smertelindring som ikke hjelper på noe annet enn at du føler deg ennå mer dum og verdiløs etterpå.

Prøv deg sakte fram med å se på dem som er rundt deg. Hvordan er de når de snakker med andre? Hvordan kroppsspråk har dem? Hva gjør at de klarer å holde en samtale? Er det felles interesser osv. Slik kan du se og du kan prøve å tenke på om du vil klare å gjøre dette selv. Igjen vil det være ubehagelig i begynnelsen, men med øvelse så vil du kanskje føle at det går bedre. Du kan også stole på at helsesykepleier på skolen din har taushetsplikt, snakk med voksne du kan få hjelp og støtte hos. Det å være ærlig og søke hjelp vil hos de fleste føre til en endring, men husk at den største jobben er det du selv som må gjøre.

Håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Helsesykepleier

ung.no.