Jeg begynner å bli bekymret for meg selv

Kjære jente 17 år,

Det er bra at du er bekymret for deg selv. Det ville jeg også vært når du har slike tanker som du beskriver.

Når du har det veldig vondt, kan det være vanskelig å få det bedre uten hjelp fra andre. Negative tanker og tanker om døden har en tendens til å formere seg og bli mange, dersom vi ikke deler de med noen. Ofte kan tankene bli så negative at de ikke speiler virkeligheten i det hele tatt og alt vi opplever blir tolket gjennom "de negative brillene". Da har du kommet inn i en slik negativ spiral som det er vanskelig å komme ut av helt på egen hånd.

Mange som har selvmordstanker eller tanker om å skade seg, ønsker egentlig å få det bedre, men vet bare ikke hvordan.

Det å snakke om hva som skjer inni oss av tanker og følelser kan være vanskelig og krever litt øvelse. Å f.eks. starte med å skrive ned hva du tenker og føler, kan være en fin start.

Når vi har det vondt, ønsker vi å bli sett og forstått. Vi har ofte lett for å tenke at andre burde se og forstå, men hvis vi ikke forteller hva som er på innsiden, kan vi ikke forvente at de forstår. Jeg vil anbefale deg å snakke med noen du stoler på. Du trenger støtte når du har det så vanskelig.

Du er bare 17 år gammel og livet har så utrolig mye mer å by på av oppturer, men selvsagt også nedturer. Ved å jobbe med de negative tankene dine, vil du bli mer robust når livet går deg imot.

Øv deg f.eks. på å skrive ned tanker og finne "motargumenter" mot de negative tankene (selv om du ikke tror på dem i begynnelsen).

Det å være fysisk aktiv og ha sosial omgang med mennesker som gjør deg godt, er beskyttende for psykiske vansker.

Du burde ikke finne deg i å ha det så vondt og vanskelig. Livet kan også være godt og fint, hvis du bare gir det en sjanse.

Ingen kan tenke positivt hele tiden, det er ikke et mål. Ved å tåle å stå i det vonde og det triste, og tørre å vise andre sin sårbare side, det er da det kan skje endringer. Det er når du erkjenner at du føler deg avvist, ensom, trist... at du kan tåle å leve med det.

Helsesykepleier på din skole eller HFU, helsestasjon for ungdom er vant til å snakke med ungdom og kan kanskje hjelpe deg. Du kan også ringe for å snakke med noen voksne på Kors på halsen eller Alarmtelefon for barn og unge

Uansett hvor vanskelig du har det nå, så er det fullt mulig å få det bedre. Det lover jeg deg.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no