Jeg har en venn som jeg må lyve til for jeg hater å være frekk med andre.

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no. og deler dette.

Huff, jeg skjønner at dette er vanskelig for deg. Men jeg tror også at denne venninnen har det ganske vanskelig. Som får beskjed om at dere ikke liker henne, at ingen liker henne. Allikevel så prøver hun alt hun kan for å bli akseptert og føle seg god nok. Så gjør hun antagelig litt for mye av alt, og så blir hun enda mindre likt, fordi hun er for mye.

Når du blir voksen, så kan du i større grad velge vennene dine, og velge bort dem du ikke liker. Men på skolen, og kanskje spesielt på ungdomsskolen, så er det veldig viktig med venner, og ikke minst veldig viktig å føle seg inkludert, og ikke må gå alene.

Tenk på om det var deg ingen likte, at de hele tiden hintet om at de ikke likte deg, til og med snakket med læreren om hvor lite de likte deg, og hva de kan gjøre for å slippe å være med deg?

Det er ofte en god øvelse å prøve å sette seg inn i hvordan andre har det. Kanskje det kan gjøre deg vennligere stemt overfor denne venninnen. Hun vet nok at dere baksnakker henne, hvordan tror du det føles?

Jeg har stor tro på verdien av det å snakke sammen. I beste mening. Hvordan kan vi ordne opp i dette? Hva skal til for at hun kan bli en av gjengen og å bli aksepter og respektert av dere, som sikkert regner dere for å være både kulere og kjekkere, og bedre venner?

Dere kan gjerne ha samtaler med helsesykepleier om dette.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier