Sliter psykisk, trenger hjelp, er helt utslitt.

Gutt, 16

hei. jeg går vg1 og sliter ganske mentalt. har ikke startet opp på bup igjen enda (vært av og på siden 2016) og har ikke fastlege så ting er litt vanskelig når det kommer til hjelp. ville egt ta fri år fra starten av men det skjedde ikke og jeg får ikk elov til å droppe ut av skolen. forstår at jeg trenger utdannelse osv bla bla men jeg har ikke nok eneri til det og jeg har ikkke hukommelse nok til å kunne klare meg bra nok gjennom alt det her. jeg har vært på skolen i 2 timer nå og jeg har holdt på å svime av 97% av tiden. jeg er for sliten til å holde meg oppe og jeg vil spørre om å gå hjem men føler det ikke er god nok grunn at jeg holder på å svime av og at jeg er mentalt utmattet. jeg klarer egt ikke dra på skolen men får problemer om jeg ikke gjør det. skal også bli flytta til fosterhjem (§4-12) og mamma satte et krav på at jeg skal fortsette på skole og jeg er bare så jævli sliten. har ikke klart å sove mer enn 4 timer og spsit nok de siste 4+ årene. vil bare få slappe av

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Kjære deg.

Takk for at du skriver inn til oss om bekymringene dine. Det høres ut som du er i en veldig vanskelig situasjon og de symptomene du beskriver høres ut for meg som at kroppen din er sliten og psykisk og fysisk utmattet. Det er veldig viktig at du får hjelp til å sette grenser for deg selv og at du ikke pusher deg selv for mye.

Har du noen tanker eller erfaringer på i hvilke situasjoner du blir mest svimmel, utslitt, ikke husker noe?

Av og til er det litt forskjellige situasjoner som krever ulik type energi som gjør at vi ikke klarer det eller opplever mye stress og angst.

Jeg synes også det kan høres ut som om du ikke får den forståelsen du trenger på hvor sliten du er.

At du skal i fosterhjem er jo også en veldig stor stressfaktor i livet ditt, uansett årsak, fordi man skal flytte fra noe man kjenner til noe ukjent. Jeg håper at fosterhjemmet du kommer i kan gi deg den tryggheten du trenger for å klare å bli litt bedre etterhvert. Prøv å ha tålmodighet med deg selv, og tenk at over tid med riktig hjelp vil du få det bedre.

Du skriver at du har vært inn og ut av bup siden 2016, er det noe i det systemet som hjelper deg? Får du den hjelpen du trenger der?

Du burde absolutt få en fastlege og drøfte med han eller henne hvordan du har det, kanskje sammen med mamma, barnevern eller fosterforeldrene dine. Du kan også gå alene, men det kan føles trygt å ha noen med seg.

Kan barnevernet hjelpe deg f.eks med å lage en god plan for skolen? Kan du prøve halve dager på skolen, evt ha noe hjemmeskole? Her kan også rådgiver på skolen hjelpe deg med å lage et opplegg som kan fungere.

Det som likevel er felles for alle disse hjelpetiltakene er at du må ville det, du må jobbe selv også, ellers blir det ikke bedre. De andre rundt deg kan bare hjelpe og legge til rette, men det er du som må jobbe for at angsten din skal bli bedre, at du finner mening i noe, at du etterhvert kjenner at du får litt god energi og overskudd.

Jeg håper virkelig du får det til , vær ærlig, fortelle det som det er, du er god nok akkurat som du er. Men du trenger en heiagjeng rundt deg. Jeg heier på deg, og sender deg alle gode tanker.

Med vennlig hilsen helsesykepleieren

Besvart: 15.10.2021