Jeg orker ikke bo hjemme lenger, hva kan jeg gjøre?

Hei.

Du skriver at du ikke ønsker å bo hjemme lenger, og det kan jeg skjønne når situasjonen er sånn du beskriver den. Det er leit å høre om så mye krangling med både mamma og pappa, krangling er slitsomt og vondt for alle. Du skriver at pappa «mobber» deg og sier stygge ting, og at mamma blir veldig sint og tar tak i deg eller drar deg i håret, sånn skal ikke foreldre oppføre seg mot barna sine!

Det å krangle med foreldrene sine når man er 14 år er jo ikke unormalt, og det er en del av en løsrivelsesprosess. Men det er forskjell på «vanlig krangling» og den typen krangling som gjør at man ender opp i fosterstilling. Du beskriver former for fysisk vold, og det kan være veldig skadelig for deg. Du beskriver også psykisk vold, og begge deler kan være like skadelig.

Selv om foreldrene dine kanskje tenker at de oppdrar deg eller passer på deg så hjelper det jo ikke å kalle deg «hore» eller dra deg i håret, jeg vil tro at det bare gjør deg lei deg og at du vil ta mer avstand fra foreldrene dine. Hvis foreldrene dine fortsetter slik mister de mulighet til viktig kontakt med deg.

Jeg vil råde deg til å prøve å snakke skikkelig med foreldrene dine om det du føler på, og hva det gjør med deg når de oppfører seg sånn. Prat med dem i "fredstid"; når dere ikke er i en krangel.

Har dere noe kontakt med barnevernet fra før? Grunnen til at jeg spør er at de har mulighet til å avgjøre om du har det så vanskelig hjemme at du kan flytte. Når du er 14 år har ikke du lov til å flytte for deg selv uten at foreldrene dine vil det, og de fleste foreldre tenker nok at det er for tidlig. Det kan også være at barneverntjenesten kan hjelpe familien din slik at dere får det bedre sammen hjemme. Det kan være foreldrene dine trenger hjelp til å lære hvordan de best mulig tar vare på deg og hjelper deg slik at du kan ha en fin ungdomstid og utvikler deg på en god måte. Barneverntjenesten kan også foreslå at du bor et annet sted en stund - eller i perioder. Det er mange måter å løse flokene dere, som familie har havnet i.

Jeg håper dette var til hjelp for deg, og at du videre kan få den hjelpen du trenger.

Hilsen Alarmtelefonen for barn og unge (116 111) i samarbeid med ung.no

Du kan kontakte oss anonymt, hele døgnet