Har sosial fobi og lurer på om jeg har selektiv mutisme?

Jente, 15

Selektiv mutisme? Har hatt problemer sosialt siden altid, og det har siste årene blitt til ganske ekstrem sosial fobi. Sliter med å snakke til folk jeg ikke er helt komfortabel med, spesielt i stressende situasjoner/når jeg er overveldet/overstimulert. Kan snakke helt fint med folk når jeg er komfortabel, og kan snakke litt for mye og. Noen ganger blir jeg stum, men det er ofte jeg ikke blir stum men at jeg har vansker med å snakke og må tvinge meg selv, noe som gjør meg veldig sliten og irritert. Var værre før, men nå er jeg ikke veldig sosial så vet ikke hvordan det er nå. Kan ikke snakke på telefon. Kan ikke snakke i full klasse. Vanskelig å snakke i folkemengder (selv hvis det er venner eller familie), kan også slite med å snakke når folk er sinte på meg eller når jeg bare er veldig overveldet. Det var en person fra BUP for noen år siden som sa jeg kan ha noe selektiv mutisme men det ble egentlig ikke snakket mer om og ble ikke noe diagnose på det, så vet ikke helt?

Svar

Hei!

Så fint at du skriver til oss i ung.no og spør om dette. Det å ha vansker med å være sosial er både frustrerende og smertefullt, og kan påvirke livet vårt i stor grad.

Vi i ung.no kan ikke med sikkerhet si om du har selektiv mutisme eller ikke, da må en treffe deg og snakke mer med deg. Imidlertid er det en sterk sammenheng mellom selektiv mutisme og sosial fobi, der det kan låse seg og en blir stum i noen sosiale situasjoner. Selektiv mutisme regnes som en form for angst, og det er funnet at mer enn halvparten, kanskje opp mot 90%, av alle med selektiv mutisme har noe sosial fobi.

Du kan lese mer om selektiv mutisme her.

Heldigvis finnes det god behandling for både sosial fobi og selektiv mutisme. Hvis du fortsatt går på BUP vil jeg anbefale deg å ta opp at du ønsker å jobbe med dette. Hvis du ikke lengre har kontakt med de, vil jeg anbefale deg å bestille en time hos fastlegen din som kan henvise deg videre.

Det er også fint hvis du kan snakke med foreldrene dine eller noen andre voksne som du stoler på om dette, slik at de kan støtte deg og hjelpe deg.

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg masse lykke til!

Hilsen spesialvernepleier i psykisk helse

Besvart: 9.11.2024