Gruer meg noe helt sykt til å starte vgs, har dere noe tips?

Jente, 15

Jeg skal begynne på vgs etter sommeren og jeg gruer meg noe helt sykt. Vet dere sikkert kommer til å si at det er helt normalt å grue seg, men det hjelper ikke så mye når jeg føler så mye som jeg gjør. Jeg kjenner ingen som skal gå på samme skole som meg, vet bare hvem et par av de fra noen andre skoler er, men kjenner dem ikke. Jeg sliter med ekstremt mye angst, spesielt sosial, og det har ødelagt mye av skolehverdagene mine i flere år. Har ikke venner og jeg sliter å snakke med folk pga selektiv mutisme og angsten. Jeg skal få litt hjelp av skolen for å få en god overgang fra US men jeg er fortsatt sykt redd. Jeg er redd for å ikke få venner, at jeg blir mobbet og at jeg ikke kommer til å klare å være der. Har strevd med fravær fra før og er redd for at det blir et problem nå og, og at jeg ikke kommer til å klare å fullføre vgs. Jeg får skikkelig klump i magen bare av tanken på første skoledag. Har dere noen tips

Hei

Det høres virkelig vanskelig ut for deg og jeg skjønner at du gruer deg.

Og jeg er glad før at den nye skolen skal hjelpe deg når du skal starte til høsten.

Men frem til dess så er det jo veldig slitsomt for deg å grue deg så mye som du gjør. Jeg lurer på om det går ann å prøve å tenke litt nytt? For det er plass for positive tanker og, og det kan jo faktisk gå bedre enn du tror selv med de utfordringene som du har. Og de tankene som du nå har gjør det ikke bedre.

Du har sikkert hørt alt dette før men prøv å bytt ut tankene om at det ikke kommer til å gå bra, at du ikke kommer til å få noen venner osv med tanker som er litt mer positive. Hva om du tenker; Det får gå som det går, eller; Jeg har klart vanskelige skoledager før. Det betyr at jeg kan klare dette også.

Så når de negative tankene kommer, prøv å dytt dem til siden og ta frem det positive. Det tenges øvelse men det går faktisk an. Og husk på at angst ikke er en spåkule. Angsten forteller bare det den er mest redd for og den stopper en fra å se alternativ som kan være bedre.

Så en ting som jeg kom å tenke på når jeg leste det du skrevet, jeg tror du har vært modig veldig lenge. Å gå på skolen når man har sterk sosial angst og selektiv mutisme krever faktisk mye mer mot enn de fleste er klar over. Selv om du sier at du fått ødelagt mange dager så har du klart det og det er noe du skal være skikkelig stolt over.

Det er rart hvordan hjernen alltid fokuserer på alt det vi ikke får til og ikke på alt vi faktisk får til.

Så mitt tips til deg i sommer er å øve deg på å la positive tanker få mer plass. Når de negative tankene kommer, så stopp opp litt og prøv å snu dem. Eksempel: Jeg kommer ikke til å klare vgs. Snu dette til, nå skal jeg prøve å ta en dag om gangen.

Jeg håper du fikk litt hjelp her og at du kan være litt snill med deg selv de første ukene. Du trenger ikke prestere sosialt. Du trenger bare å møte opp, ett skritt om gangen.

Masse lykke til

Vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 5.7.2026