Jeg syntes det er vanskelig å snakke om ting med en fremmed person.

Hei,

Dette forstår jeg er vanskelig.

Du kjenner på behovet for å snakke med noen om personlige ting, tanker og følelser. Samtidig som du er redd for å ta steget å snakke med en fremmed. Det er veldig forståelig og jeg tror mange kan kjenne seg igjen i det.

Det mange frykter, det er å ikke bli forstått; Hvis du deler noe som er sårbart for deg, og den som lytter ikke forstår eller bagatelliserer det du deler. Da er det mange som lukker seg helt og det gjør bare ting verre.

Likevel er det sånn, at for å vinne noe, så må du satse noe. Ja, det kan hende at det du deler ikke blir att imot på en god måte, men det kan også hende at det blir det, og du får god hjelp og støtte til det du trenger.

Det er flere gode hjelpere som har taushetsplikt og som kan være gode til å ta imot det du har å fortelle. De som jobber i skolehelsetjenesten er vant til å snakke med ungdom om alt mulig, det er også andre på skolen eller HFU, Helsestasjon for ungdom.

På et tidspunkt så må du bare ta sjansen. Kanskje det kan være til hjelp for deg å skrive ned ting du ønsker å dele?

Mange av de som kommer til meg på skolen (jeg jobber i skolehelsetjenesten) har skrevet ned det de ønsker å snakke om, og det synes jeg er fint.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no