Har lyst til å snakke om tidligere dårlig kjæresteforhold, men lurer på mye
Jente, 16
Jeg ble trakassert av kjæresten min (jeg har slått opp med han) for snart et år siden. Jeg sliter enda med å få det ut av hodet, spesielt nå som jeg lurer på om jeg er forelsket igjen. Jeg har helt siden hendelsen vurdert å snakke med noen profesjonelle, men jeg får ikke meg selv til å gjøre det, og vil ikke snakke med en voksen nær meg eller venner. Jeg tror det å få profesjonell hjelp kunne vært godt for meg, men jeg er redd og vet ikke hvordan det fungerer. Hva har de taushetsplikt på, og blir noe sagt til foresatte? Hvordan skaffer jeg meg en time eller faste timer? Skal jeg snakke hele tiden? Kan jeg gjøre det over telefonen på meldinger siden jeg er redd for å snakke ansikt til ansikt? Mange har også klaget på BUP, men jeg vet lite om dette. Jeg vil bare ha en god person og snakke med som kan hjelpe meg.
Svar
Hei,
Så leit at du har hatt en så dårlig opplevelse med en tidligere kjæreste. Det er alltid vanskelig å bli dårlig behandla, men spesielt når det er noen som kommer så nær og egentlig spesielt skal behandle deg bra.
Da kan det være en god ide å få snakket om det som har skjedd, og bearbeide følelser og tanker som du er inne på.
Når du er 16 år kan du snakke med helsepersonell uten at foreldrene dine må eller vil få vite det. I noen tilfeller må helsepersonell melde fra til foreldre eller foresatte, men det er kun ved fare for liv.
Hvis det for eksempel er snakk om selvskading, vold eller selvmordstanker og planer. Hvis helsepersonell må melde fra om noe, at meldeplikten utløses, så skal du få beskjed om det. Det er også sånn at helsepersonell i så fall skal melde om det de må, men de skal ikke fortelle hva som helst om terapien du går i.
Videre er det ulikt hva slags type oppfølging folk har, hvor ofte de har timer med psykolog eller terapeut, og om det er oppmøte, video eller telefonsamtale.
Dette er gjerne noe det er mulig å avtale med terapeuten, og finne ut av sammen.
Stort sett er terapi en samtale, som vil si at dere begge snakker. Så er det forskjellig på ulike terapeuter og metoder, hvor mye hver snakker og om du eventuelt også gjør oppgaver eller har hjemmelekser. Det kan være ting som eksponeringsterapi der en øver seg på ulike situasjoner, eller leser eller skriver noe mellom timene.
For å få henvisning til terapi kan du snakke med fastlegen din, eller noen på helsestasjon for ungdom. Det er lege eller annet kvalifisert helsepersonell som må skrive og sende henvisning for deg.
Da kan det være til BUP, men det kan også være til privatpraktiserende psykolog. I begge tilfeller kan det være en del ventetid. Du kan undersøke ulike psykologkontor ved å søke på nettet eller høre med noen du kjenner om de har noen anbefalinger, eller du kan snakke med helsepersonell på helsesstasjon eller fastlegen om dette.
Du kan også undersøke hva slags tilbud som finnes i din bydel eller kommune. Noen ganger finnes det ulike kurs eller samtaletilbud som kalles lavterskel, og det vil si at du ikke trenger henvisning. Da kan du ta kontakt selv, og lage en avtale direkte.
Noen kommuner eller bydeler har for eksempel noe de kaller Rask psykisk helsehjelp, der du selv kan ta kontakt og få noen timer.
Du kan også bruke helsestasjon for å snakke om det du vil, eller snakke med helsesykepleier på skolen.
Hvis du vil øve deg på å snakke om det som er vanskelig og hva du kan si, så kan du ta kontakt med hjelpetelefoner enten ved å ringe eller chatte. Hos sistnevnte kan du da skrive om du ønsker det. Da kan du nettopp snakke om de tingene du lurer på, og øve deg på å fortelle litt hva du vil si og så videre.
Generelt kan det være viktig å huske på at det å kunne snakke med andre om følelsene og tankene dine kan være noe du øver på. Du trenger ikke starte med å vite hvordan du skal gjøre det, eller hva du skal si.
Det er mange som synes det er veldig vanskelig, og spesielt når de skal begynne å snakke om noe som er vondt og vanskelige.
Det er også helsepersonell vant til, at mange strever med nettopp det, og at det ikke er noe lett.
Du kan fint starte med å snakke om at det å snakke og fortelle i seg selv kjennes vanskelig og usikkert ut for deg. Og så kan du huske på at dette er en prosess hvor du kan gi deg selv ros for alt du klarer å fortelle og øve deg på underveis.
I tillegg kan du gjerne snakke med de du har rundt deg også, som familie og venner.
Du kan også bruke skriving som en måte å få fram det du tenker på og føler, og hva du kan ha lyst til å snakke om etter hvert. Det å skrive er litt som å ha en samtale med seg selv, og kan også hjelpe deg til å sortere hva som er vanskelig, og hvorfor det er vanskelig.
Jeg legger ved noen artikler og lenker til hjelpetelefoner, og håper dette hjelper deg litt videre. Jeg ønsker deg masse lykke til. Når du skriver til oss er du allerede i gang med å skaffe deg hjelp og øve på dette, så jeg tror du klarer dette.
Vennlig hilsen psykolog
ung.no
Besvart: 5.4.2025
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål


