Jeg lurer på om jeg kanskje har sosial angst.
Jente, 14
Hei Jeg lurer på om jeg kanskje har sosial angst. Jeg har alltid vært en sprudlende, glad og utadvendt jente. Men etter at jeg begynte på ungdomsskolen, havnet jeg i et forhold som ikke var bra for meg, og jeg gikk gjennom en veldig vanskelig og mørk fase av livet mitt. Etter alt dette har jeg begynt å bli generelt mer stresset, jeg har begynt å skjelve mer hvis jeg må holde presentasjoner, holde konserter, og til og med å snakke med folk er vanskelig uten å få tårer i øynene. Jeg klarer knapt å føre en samtale der jeg ser personen i øynene fordi jeg er så redd og usikker. Jeg elsket også å svømme, men nå har jeg stoppet fordi jeg ikke vil at folk skal se meg. Fordi jeg er så usikker. Jeg klarer ikke å gå alene lenger, og hvis jeg må, ser jeg bare ned i bakken. Jeg blir også ofte kvalm, og føttene og hendene mine er veldig ofte kalde. Jeg vil ikke at dette skal høres dramatisk ut eller noe, men jeg personlig tror jeg kanskje har fått det over tid.
Svar
Hei,
Takk for innlegget ditt.
Jeg forstår at du lurer på om du har sosial angst, mye har blitt vanskeligere for deg og du merker stor forskjell fra den du var tidligere.
Det er viktig å ta tak i dette, før frykten får altfor stor plass i livet ditt og begrenser deg i hverdagen.
I overgangen fra barn til ungdom er det mange som kjenner seg veldig sjenerte. Det blir større grad av frykt for å dumme seg ut og større grad av sammenligning med andre.
Hvor sjenert man kjenner seg kan være avhengig av flere ting, som for eksempel hvem man er sammen med, hvilken situasjon man er i. For noen gir situasjoner med andre mennesker så sterkt ubehag at det blir et hinder i hverdagen. Hvis dette varer over en lengre periode, kan det utvikle seg til sosial angst.
Sosial angst handler om at du over tid plages av sterk redsel i situasjoner der du møter andre mennesker. Du blir redd for å si noe feil eller dumme deg ut foran kjente og ukjente, og redselen er ofte knyttet til at andre kan tenke noe negativt om deg.
Det er viktig å ta tak i det når det begrenser livet ditt i så stor grad som du beskriver. Det virker som om du også har utviklet stor grad av unngåelse; du unngår situasjoner som fremkaller frykten. Dette er dessverre den sikreste måten å opprettholde angsten på!
Du er redd for noe som i realiteten ikke er farlig. For å bekjempe frykten bør du jobbe med å dempe frykten med tankene dine (f.eks. bruke fornuften og si til deg selv at det ikke er farlig) og med handlingene dine (f.eks. IKKE unngå, men utfordre deg selv i de situasjonene du er redd for). Start gjerne med situasjoner som ikke utløser altfor sterkt ubehag.
Å være sosialt og fysisk aktiv har beskyttende effekt mot angst og depresjon, og gjør deg bedre i stand til å takle utfordringer.
Du kan trene deg opp til å ha det fint sammen med andre ved å:
- Oppsøke steder hvor du finner andre som er interessert i det samme som deg
- Melde deg inn i en gruppe
- Prioritere å henge med venner
- Invitere og ta initiativ til å gjøre noe sammen med noen
- Oppsøke andre via sosiale medier
Husk at ved å isolere deg fra andre, så opprettholder du og forsterker angst. Prøv derfor å gjøre det motsatte av hva angsten forteller deg at du skal gjøre - med hjelp av å dempe frykten med tankene, roe ned kroppen og pusten og ha et utoverfokus.
Husk også at de fleste har nok med sitt, og tenker ikke så mange negative tanker om den de møter, kanskje du kan fortelle deg selv dette neste gang?
Jeg vil også oppfordre deg til å oppsøke hjelp, da dette er vanskelig å få til helt alene. Snakk med en voksen som du stoler på, noen i skolehelsetjenesten eller helsestasjonen for ungdom.
Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.
Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!
Vennlig hilsen
Psykiatrisk sykepleier i ung.no
Besvart: 15.5.2026
Vi har valgt ut dette for deg
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål

