Jeg blir diskriminert fordi jeg har russisk bakgrunn. Hva kan jeg gjøre?

Hei!

Takk for at du skriver til oss på ung.no med et så viktig spørsmål. Det er veldig trist og høre at du blir diskriminert fordi du har en mamma som er russisk. Det er mange, både voksne, ungdommer og barn, med russisk bakgrunn som kjenner på følelser som sinne, tristhet, skam, urettferdighet og redsel akkurat nå. Det er helt naturlig å få disse følelsene i en slik situasjon.

Du forteller også at du lurer på hvorfor mammaen din ikke er norsk nok, selv om hun har bodd lenge i Norge og har god jobb. Alle som bor i Norge, jobber eller går på skole her og har en tilknytning til Norge, kan kalle seg for norske om de ønsker det. Det finnes alltid noen som vil være uenige i dette, og det er ofte de som har fordommer mot mennesker fra andre land. De fleste i Norge tenker ikke sånn, og de fleste vil at alle som bor her skal ha like rettigheter og muligheter. Det er flere lover og regler mot diskriminering i Norge, og de gjelder også i arbeidslivet, som du kan lese mer om i artiklene jeg har lagt ved her. Du skal ikke få det vanskeligere med å finne jobb fordi du har russisk bakgrunn.

Det er ikke greit å bli diskriminert eller mobbet fordi man har russisk bakgrunn. Det er ikke din eller russere sin feil det som skjer nå, de eneste ansvarlige for denne krigen er lederne i Russland.

Mange får sterke følelser i denne situasjonen og da kan det skje at folk sier ting de kanskje ikke mener, eller som du sier at de ikke tenker seg om, at det de sier sårer noen andre. Når det skjer så er det fint å si ifra, selv om det kan være vanskelig. Du kan for eksempel si noe om hva du føler når de kommer med slike kommentarer. F.eks. "Jeg blir lei meg når dere tror at jeg støtter krigen" eller "Det føles urettferdig at dere snakker om meg og russere så negativt, jeg har ikke gjort noe galt" Kanskje vil det få dem til å tenke litt annerledes og ikke si slike kommentarer igjen.

Du kan også si fra til læreren din eller en annen som du stoler på på skolen, f.eks. helsesykepleier eller sosiallærer. Det er viktig at lærerne også forstår at når man snakker om dette i klassen så kan noen ungdommer, som du gjorde, føle at det er flaut og at man får skylden. For å kunne gjøre noe med dette, må læreren få vite det. Det kan være fint å snakke med foreldrene dine om dette også, kanskje kan de hjelpe deg å ta dette opp med skolen. Det er fint å høre at foreldrene dine allerede har spurt deg om hvordan du har det, så de vil nok gjerne hjelpe deg i denne situasjonen. Og du har mulighet til å fortelle de om disse tankene og bekymringene du har nå.

Skolen har et ansvar for at alle elevene føler seg trygge og har det bra og at ingen utsettes for diskriminering, trakassering eller mobbing. Slike kommentarer som du skriver om her er ikke greit, og skolen har et ansvar for å stoppe det.

Lykke til, jeg heier på deg!

Vennlig hilsen minoritetsrådgiver (IMDi) i samarbeid med ung.no