Jeg har store problemer med selvskading...

Hei,

Takk for at du skriver til oss i ung når du har det så vanskelig.

Jeg forstår at det er veldig fortvilende å ha slitt med den psykiske helsen siden du var 9 år.

Når du selvskader så er det som regel et uttrykk for at du har det veldig vanskelig. Mange gjør det for å håndtere vanskelige tanker og følelser. Det har ofte en rask effekt, men på lang sikt er det en skadelig måte å mestre psykisk smerte på. Du blir redd dine egne følelser!

Det er viktig å bryte dette mønsteret og finne bedre måter å regulere følelsene dine på. Det betyr å finne måter å dempe eller holde ut indre smerte på som ikke skader deg.

Selvskading er ofte brukt som en form for unngåelse. For å unngå å kjenne på det som er vondt og vanskelig, få en slutt på det fortest mulig. Men psykisk smerte er en del av livet og noe vi må forholde oss til!

Jeg vil råde deg til å prøve å finne gode strategier som kan hjelpe deg med å ikke bli så overveldet over det du opplever og dermed ty til selvskading. Når du kjenner trangen til å selvskade kan du prøve å erstatte den med noe annet? Feks. ringe en venn, gå deg en tur, høre på musikk, tegne eller noe annet som du vanligvis liker å gjøre. Hvis du trykker her får du også tilgang til gode øvelser som skal hjelpe deg med å roe ned overveldende følelser.

For hver gang du klarer å håndtere psykisk smerte på en annen måte enn å selvskade, så vil du få en sterkere psykisk helse. Våg å være i smerten og snakk med noen du velger å stole på, beskriv smerten, gråt og våg å forholde deg til de vonde følelsene. Unngåelse skaper bare mer problemer for deg selv.

Jeg vet ikke om du allerede snakker med noen om det som er vanskelig. Hvis ikke, så er det viktig at du får hjelp. Ingen skal behøve å klare alt på egenhånd, når livet er så vanskelig og vondt.

Prøv først å snakk med familien din. Dersom det er vanskelig eller du ikke blir tatt på alvor, så kan du f.eks. gå til helsesykepleier på din skole eller HFU, helsestasjon for ungdom etter juleferien. Du kan også kontakte fastlegen din for å få en henvisning til BUP.

 Du kan også ringe for å snakke med noen voksne på Kors på halsen eller Alarmtelefon for barn og unge

Uansett hvor vanskelig du har det nå, så er det fullt mulig å få det bedre. Det lover jeg deg.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no