Jeg vil ikke at de skal sende meg til bupa.

Jente, 15

Hei, har i det siste hatt lyst til å prøve psykolog igjen. Forrige gang jeg prøvde var hos bupa, jeg starta timene med å ikke være ærlig om selvmordstanker osv. hadde ikke noe tro på psykolog da, satt meg selv opp for at det ikke skulle funke egentlig. Denne gangen høres kommune psykologen ut som det beste valget, det eneste som gjør meg usikker er at fastlegen sa at de kan sende meg videre til bupa hvis de tror det passer bedre. Så jeg vetikke om hvis jeg snakker om tvangstankene mine eller andre ting, om det blir for seriøst og de kommer til å sende meg videre. Hvis jeg har kommet langt nok inn i timene til å fortelle om disse tingene, vil jeg ikke at de skal sende meg videre fordi da har jeg allerede turt og åpne opp. Jeg har aldri sagt noe til noen om alt det jeg sliter med daglig, utseende, tvangstanker, redsel osv. Jeg tror ikke bupa er for meg, det er 30 minutter unna og jeg treffer på mange andre ungdommer i en stort bygning. Som jeg ikke er komfortabel i. Jeg trenger tips. :)

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei.

Så fint at du skriver til oss i ung.no. Vi er her for deg!

Jeg tenker det er lurt av deg å få litt hjelp nå. Du skal ikke ha det sånn og forsøke å håndtere det helt på egenhånd. Det blir altfor vanskelig for deg.

Det er supert at er i kontakt med Psykisk helse i kommunen og kan snakke med en psykolog der. Da kan du være åpen og ærlig om hva du strever med, og du bør fortelle om hva du tenker med tanke på videre hjelp og at du ikke ønsker hjelp fra BUPA av ulike grunner. Du vil bli hørt og sammen kan dere finne ut av hvordan du kan få det bedre med deg selv. Det er ikke nødvendigvis slik at du "må til BUPA" for behandling eller at det er der du skal dersom det er alvorlig problematikk. Kommunepsykologen kan også gi deg god og effektfull behandling.

Dersom du har alvorlig tvangsproblematikk, så har BUPA et spesialisert behandlingopplegg for det, som jeg så absolutt vil anbefale. Dette er noe du og kommunepsykologen din kan snakke om.

Snakk også med de voksne som du har rundt deg. Fortell om hvordan du har det, slik at de kjenner til at du har det ekstra vondt og kan gi deg den støtten, tryggheten og kjærligheten som du trenger.

Jeg legger ved flere gode artikler og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 25.3.2024