Har tenkt litt på hvordan magen min er, og om den ser stor ut.
Jente, 16
Hei, jeg er en jente som har tenkt litt på hvordan magen min er, og om den ser stor ut. Og i helga var jeg på hyttetur med en vennine, og lillebroren hennes spør meg plutselig «er du gravid, siden magen din ser sånn ut» Og da bare ga jeg opp, ser den virkelig så stor ut? Jeg veier under 60 kg og vet at den ikke er gigantisk, men likevel så har jeg ikke gått å tenkt på noe annet en magen min. Og jeg hater det. Hva skal jeg gjøre nå? Vil ikke gå hele sommeren å tenke på dette. Men syntes det var helt unødvendig av broren hennes å spørre om det… jeg er 16 år liksom? Kanskje han ikke visste bedre men det hjelper ikke for nå er det det eneste jeg tenker på som sagt….
Svar
Hei!
Jeg tror du, helt bevisst, må legge det lillebroren sa, på kontoen for at han er yngre enn dere og ikke helt forstår! Denne uttalelsen må du rett og slett bare "parkere".
Hvis en er ganske svai i ryggen står magen mer fram.
Det er viktig at du vet at jenter har mer fett enn gutter. Det er blant annet flere fettceller på rumpen, lårene og magen.
Kanskje skal du jobbe med selvfølelsen, styrke deg selv?
Begynn å snakke deg selv opp, se den fine jenta du er!
Det å finne ut hvem en er, hva en står for av verdier er en del av den følelsen man har om seg selv, selvfølelsen; holdninger, verdier og meninger definerer den en er inni seg, det indre selvet.
Hvem er du? Hva vil du? Hva mener du om forskjellige ting? Hva gir deg glede?
Når en er sitt egentlige jeg bevisst, er stolt av den en er vil det synes på utsiden.
Når en møter mennesker som tror på seg selv, er stolt av seg selv og som viser det, går de med rett rygg og møter blikket til de man møter og viser omsorg og vennlighet.
Da er det også lett å sette grenser, vise seg for den en er.
Du kan også øve opp en sterk fysisk og tankemessig/psykisk holdning hvis noen sier noe, slik som denne gutten.
Hvis noen sier noe, kan du stoppe, rette deg opp i ryggen. Sikre deg at hele kroppen din vender mot den som sa noe. Da er du tydelig. Ha litt avstand mellom føttene. Da står du stødig. Pust rolig. Dette er en sterk fysisk holdning.
Se på personen som sa noe. Hold blikket dens mens du er helt alvorlig. Dette er en sterk psykisk holdning.
Så kan du si noe sånt som at du hørte hva den sa og at den ikke har noe med deg, like lite som du har det med den, eller noe annet som passer. Så kan du trekke på skuldrene å gå.
En annen metode er å gjøre akkurat den samme sterke fysiske holdningen, pluss øyekontakt, men smile, le litt. Da tar du det med humor, noe som kan virke avvæpnende.
Vær stolt av den du er og deg selv!
Jeg håper dette er til hjelp for deg og jeg ønsker deg alt godt!
Hilsen helsesykepleier, ung.no
Besvart: 23.6.2023
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål

