Jeg har vært usikker på kroppen min helt siden jeg var liten.

Hei

Jeg forstår godt at du er lei deg for dette! Slike tanker kan virkelig ta stor plass og oppmerksomhet og for deg høres det ut som om dette har tatt mye plass over lang tid!

I puberteten endrer kroppen seg i et hurtig tempo og du endres fra å være barn til å bli en voksne kvinne. I denne fasen er det ikke unormalt at en blir usikker og synes at kroppen er vanskelig å forholde seg til, kanskje enda mer nå enn da du var ung? En har lett for å sammenligne seg med andre som en synes er både finere og kanskje tynnere.

Mitt råd til deg å bli litt mer omsorgsfull mot deg selv. Bli bevisst din egen måte å tenke på, for det er nemlig de urettferdige og vonde tankene dine som gjør deg trist og lei. Gi litt blaffen i tanker som handler om at du tenker kroppen din er større enn alle andres. Forsøk å tenke på hva kroppen din kan i stedet for hvordan den ser ut. Og bruk kroppen til å gjøre noe hyggelig, som å løpe en tur, danse eller trene på noe annet du liker. Fokuser på å bruke kroppen i stede for å kritisere den.

Og snakk med noen om de tankene som gjør deg så trist og lei. Det hjelper nemlig å snakke med noen når en synes at livet er både vondt og urettferdig. Da kan helsesykepleier på skolen være en du kan snakke med. Sammen kan dere finne ut hva du kan si til deg selv når du overmannes av de urettferdige tankene om kroppen din.

Og forsøk å vende din oppmerksomhet ut fra egne tanker og mot andre. Forsøk heller å bruke kreftene dine på å finne ut hvordan du vil være overfor andre og hvordan du vil være en god venn. Gi andre den oppmerksomheten som du nå gir til dine egne urettferdige og usanne tanker.

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Med vennlig hilsen helsesykepleier