Hvordan støtte vennen min med autisme uten å være støttekontakt?

Hei du,

Først vil jeg si at vennen din er veldig heldig som har deg som ønsker å gjøre det beste for å hjelpe han. Det er likevel en kunst å finne balansen mellom å være en god venn, og samtidig ta vare på seg selv og sine egne behov.

Når det gjelder spørsmålene han stiller og hvordan du bør svare så er det dessverre ikke en fasit på hva som er best, ettersom mennesker med autisme kan ha ulike behov.

Jeg forstår at du føler på et ansvar for å gi vennen gode råd ettersom han stoler på deg, men det er også viktig å huske på at du først og fremst er hans venn og ikke støttekontakt som du sier. Det å være en god venn handler også om å være ærlig om dine egne behov og grenser. Hvis du føler at det blir for krevende, kan det være lurt å si det til han på en støttende måte. Jeg er sikker på at det å være en god venn uansett har en effekt. Det er nok ikke sånn at noen blir helt "fri" fra diagnosen, men det hender at man utvikler ferdigheter som gjør at hverdagen blir litt enklere og at man føler seg mer trygg i ulike situasjoner.

Det er fint at du ønsker å lære mer om autisme og at du er kildekritisk. Jeg har derfor lagt ved en artikkel her der du kan lese mer om autisme. Du kan også lære mye av vennen din og av helsepersonell. Kanskje du kan snakke med helsesykepleier på skolen eller foreldrene dine?

Husk at det er helt normalt å føle på usikkerhet, og at det er viktig at du også tar vare på deg selv.

Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen, Psykolog i ung.no