Forteller rådgiveren videre til foreldrene mine?

Annet, 17

Jeg gikk til bup før pga depresjon og sosial angst. Men ble «kasta ut» etter at jeg starta på vgs. sliter fortsatt med de samme tingene, som har blitt verre det siste året. Foreldrene mine vet om spiseproblemene mine, de prøver å force meg til å spise minst 3 måltider (skjer ikke), veie meg, truer med å skifte låsen på døra mi osv. Og de snakka om deres concernes på et møte med skolen. Snakker med rådgiveren og jeg truster henne lsm. Men hun vet ikke om selvskadingen eller selvmords tankene. Har også snakka med en ny person i det siste på helsestasjonen, men jeg vil ikke ha hjelp, truster ikke nye folk fort så føler jeg bare waster tiden hennes. Men uansett, jeg blir 18 neste måned. Så bare lurer på sånn. Hva som hadde skjedd om jeg hadde snakka om det med rådgiveren, hadde ikke gjort det med mindre hun spør men sånn. Hadde hun ringt foreldrene mine da?? Hun vet jeg har ganske trust issues fordi jeg snakka med så mange på bup osv sier hun ikke kommer til å si hva vi snakker om til de

Svar

Hei du!

Så fint at du har noen du snakker med som du stoler på. Det er ikke så uvanlig å synes det er vanskelig å åpne seg for nye personer om sine innerste, vanskeligste ting.

Når rådgiveren har sagt at hun ikke sier ting videre så er nok dette sant. Ettersom du er over 16 år er du det som heter «helserettslig myndig» og du styrer dermed selv hvem som skal få opplysninger om deg. Dette er på lik linje med dem som er over 18 år.

Så da tenker jeg du trygt kan snakke med henne om vanskelige ting. Om hun tenker at alt du strever med blir for alvorlig/tungt og trenger mer hjelp vil hun kanskje anbefale DPS (etter du blir 18) og da kan du jo vurdere det. Husk at alle terapiforløp er forskjellige og handler om kjemi. Selv om det ble vanskelig på BUP kan neste gang (på DPS) bli bedre.

Ønsker deg alt godt og masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 6.4.2026

Fikk du svar på det du lurte på?