Jeg har skyldfølelse for familien min, hvordan få den vekk?

Hei.

Situasjonen du beskriver høres veldig vond ut. Det kan være tøft for foreldre når barnet deres ikke har det bra. Men du fortjener hjelp uansett hvor slitsomt dere har det i familien, det gjør vi alle når vi får det vanskelig.

Du skriver at du egentlig vet at alt det som har skjedd ikke er din feil, og det er bra. Det sier noe om hvor vanskelig skyldfølelse er. Den hører ikke på fornuft, den kan lett komme selv om den egentlig ikke har noen logisk grunn til å være der. Det er ofte særlig vanskelig å få skyldfølelse til å forsvinne når man hatt det vondt over lang tid.

Og uansett er det viktig at du minner deg selv på at det alltid er de voksne som har ansvaret for hvordan alle i familien har det. Det står faktisk i loven! Så det at pappa har vært sykemeldt eller at foreldrene dine ikke har kunnet jobbe, for eksempel, det er ikke din feil. Det kan handle om mange ulike ting. At foreldrene dine blir slitne eller stresset, betyr ikke at du har gjort noe galt. Det betyr at situasjonen er vanskelig for alle. Og jeg tenker den er aller mest vanskelig for deg.

Jeg leser også dine ord om at måten foreldrene dine har behandlet deg på ikke alltid har vært bra. Da er det ikke rart at du har hatt det så tøft og at ting blir til et kaos inni deg. Det er lov å være sint og lei seg for dette selv om du også kjenner på skyldfølelsen.

Du spør hva du skal gjøre.

Det kan jo være vanskelig å bli kvitt skyldfølelse på et blunk, for dersom den har vært der lenge setter den seg gjerne godt “fast”. Det jeg håper på for deg fremover nå er i alle fall at du forsøker å slutte å tro at skyldfølelsen har sannheten om deg. For det har den ikke. Aksepter at den er der, men si til deg selv at du fortjener hjelp og at det ikke er rart at du har hatt det vanskelig når familiesituasjonen din har vært slik den har vært.

Videre, bør du søke mer støtte hos noen andre voksne i tillegg. Så du ikke står i alt alene. Det kan være besteforeldre, tanter/onkler, venner med OK foreldre. Eller det kan være f.eks helsesykepleier på skolen din. Du har rett på hjelp der selv om du ikke er så mye på skolen nå.

Det er mange som har vært inne i familien din, kan jeg lese, uten at det har hjulpet. Kanskje kan du be om annen hjelp? F.eks å få bytte behandler i BUP? Du skriver at barnevernet er kontaktet, det er jo også bra. Da kan den som blir saksbehandleren/kontaktpersonen din der, snakke mer med deg videre. Jeg ville fortalt til den nye voksne jeg snakket med om skyldfølelsen og hvordan den plager deg. Bare å si ting høyt og få litt støtte til å sortere tanker og følelser, kan hjelpe.

Du skriver at du tidligere har prøvd å ta livet ditt. Da skjønner jeg at fortvilelsen virkelig kan ta overhånd for deg. Dersom du kjenner at lignende tanker eller ønsker kommer til deg igjen så vær rask med å si ifra til noen. Da må du kontakte Alarmtelefonen for barn og unge, legevakt, eller du ringer rett til 113.

Det var modig gjort av deg å skrive til oss. Du fortjener all mulig hjelp, det er ikke din skyld at ting har blitt vanskelig i familien din. Du er verdifull og du kan få det bedre i livet ditt. Jeg ønsker alt godt for deg.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Vi har valgt ut dette for deg

Dårlig samvittighet

Hvordan takle selvmordstanker?