Jeg blir veldig lei meg og sint fordi foreldrene mine forstår ikke.

Jente, 13

Hei 😊 ung.no Vet ikke om dette er pysiskhelse og følser men fant ikke noe annet! Jeg er en 13år gammel jente som blir fjorten i år. Vet ikke hvordan jeg skal si det, jeg er en guttejente og liker gutteklær noe som ikke foreldrene mine liker. De sier til meg hele tiden du er en jente ikke en gutt og at jenter ikke kan gå i gutteklær! Jeg blir veldig lei meg og sint fordi foreldrene mine forstår ikke at jeg driter i hva folk sier om klærne mine! Jeg får ikke lov til å være meg selv og da begynner jeg å tenke på å ta livet mitt 😥 Foreldrene mine forventer at jeg er en jente som liker jenteklær. Plis svar så fort dere kan! Vet ikke om dette var et bra spørsmål engang måtte få ut alle de sinte å triste tankene mine. Takk for svar dere har en bra side👍🏼🥰

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei.

Så fint at du skriver til oss i ung.no. Vi er her for de!

Jeg forstår godt at du blir frustrert når du ikke føler deg møtt, sett og hørt. Det høres ikke godt ut for deg det du beskriver, og det er ekstra sårt når ens egne foreldre ikke forstår og motarbeider. Sånn skal det jo ikke være.

Du er den du er og du er så absolutt god nok! Du selv skal kunne finne ut hva som er best for deg og følge det, uten at noen skal forsøke å styre deg i den ene eller den andre retningen, tenker jeg.

Men du, det er alvorlig når du opplever deg selv såpass frustrert at du får tanker om å dø. Det er bekymringsfullt, og det er så viktig at du tar deg selv på alvor og søker litt hjelp nå.

Først og fremst; Kan du snakke med foreldrene dine og fortelle dem hvordan du har det og få frem at det gjør deg veldig opprørt når de ikke forstår deg og du ikke får være den du er. De bør lytte til deg, og forsøke å forstå, gi deg støtte og masse trygghet og kjærlighet.

Dersom det er vanskelig å snakke med foreldrene dine, og kanskje har du allerede prøvd å prate med de, men der det ikke førte med seg noe godt, så tenker jeg du bør søke til andre voksne. Har du noen du har tillit til og som du kan prate litt med nå? Det kan være læreren din, andre voksne som en onkel/tante, nabo eller en forelder til en venninne eller venn?

I tillegg bør du gå til enten helsesykepleier på skolen din eller Helsestasjon for ungdom. De kan tilby støttesamtaler over tid og sammen kan dere jobbe for at du skal få det bedre med deg selv og sammen med andre. Der vil du bli tatt på alvor og de kan også hjelpe deg med å få snakke med foreldrene dine og få frem det som er viktig for deg. De vil vurdere om du er i behov av mer spesialisert hjelp, som eksempelvis fra Psykisk helsetjeneste i kommunen eller fra BUP.

Vit at du alltid kan ringe til Alarmtelefon for barn og unge på tlf. 116 111 og bruke chattetjenestene www.116111.no, www.korspaahalsen.no og www.soschat.no. De er der for deg!

Jeg legger ved flere gode artikler og ber deg om å lese de og følge rådene som gis der.

Ta vare på deg selv! Jeg ønsker deg alt godt.

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 18.1.2022