Jeg går rett i "fight or flight"-modus hvis jeg skal møte gutter!

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Det du beskriver er faktisk mer vanlig enn mange tror, selv om det kan føles som om du er den eneste som har det sånn.

Først og fremst det er ikke noe galt med deg. Reaksjonen din er et signal fra nervesystemet ditt om at noe føles utrygt. Det betyr ikke at det er utrygt, men at kroppen din tror det. Dette kan trenes på akkurat som man trener på sceneskrekk eller sosial angst.

I stedet for å "hoppe" rett til å møtes alene, kan du gjøre det tryggere for deg selv å foreslå å møtes på et offentlig sted, på dagtid. Inviter med en venn eller møt i en gruppe først. Vær åpen om at du liker å ta ting rolig (det er faktisk en styrke!) Du har lov til å sette grenser. Det å kjenne på motstand betyr ikke at du er kald eller uinteressert, det betyr bare at du trenger trygghet først.

Snakk med noen du stoler på eller en terapeut. Det høres ut som dette påvirker deg mye. En samtale med en terapeut kan hjelpe deg å finne ut hva angsten handler om, lære å roe ned overtenking og utforske hvordan du kan bygge trygghet i relasjoner. Du trenger ikke "fikse" deg selv, men du fortjener å forstå deg selv bedre, og få hjelp til å føle deg trygg i det som egentlig skal være spennende og fint.

Vær snill med deg selv. Du sammenligner deg med "alle andre jenter på 19", men sannheten er at folk er på helt ulike steder i utviklingen sin. Mange føler det du føler, men snakker ikke høyt om det. Du er ikke sent ute, og du er ikke alene.

Du trenger ikke tvinge deg selv til å være klar for noe du ikke er klar for. Det viktigste er ikke å slutte å være nysgjerrig på deg selv. Angst kan gjøre at man føler seg alene eller "unormal", men det er ofte et signal om at du trenger trygghet og støtte – ikke at du trenger å slutte å prøve.

Håper svaret mitt er til hjelp.

Ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen

helsesykepleier