Hvordan kan jeg føle meg komfortabel uten å skuffe foreldrene mine?

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no. om følelsene dine.

Jeg kan godt forstå at du synes ting er vanskelig. Spesielt siden du ikke opplever at du kan være deg selv og må holde din kjønnsidentitet skjult for verden.

Hvordan vet du forresten at foreldrene dine ikke tror at du kan ta egne valg? Sier de det?

Du sier at du ikke vil ut av skapet. Da kan du vel ikke vite hvordan verden, altså familien din, vennene dine, klassen din, ville reagert om du fortalte dem hvordan du har det.

Det er slitsomt å alltid spille en rolle. At du alltid må være sånn som du tror det er forventet at du skal være som jente, når du opplever deg som gutt. Nå spiller vi alle roller i livet, vi er forskjellig personer, mer elle mindre, som elev, som fotballspiller, som sønn, og fyller de rollene som vi mener er forventet av oss.

Men å aldri få være seg selv, det er mer krevende, enn om du i det minste hjemme kunne være deg selv.

Om du fikk forandret frisyre, og klesstil, og foreldrene dine kom til å mistenke noe, var ikke det en fin ting? En begynnelse til å få være deg?

Det anbefales ofte at en transperson, finner sitt eget uttrykk. Et uttrykk som bekrefter deg som den du er. Da kan det være at du blir så fornøyd med det, at du ikke trenger kjønnsbekreftende og kjønnskorrigerende behandling.

Du sier at du vet at foreldrene din ikke ville støtte deg, noe jeg er usikker på, du kan ikke vite det når du ikke har sagt noe. Du er tross alt barnet deres. De aller fleste foreldre støtter barnet sitt, bare de får tenkt seg om, og vendt seg til tanken.

Så sier du samtidig at alt du vil er å føle deg komfortabel uten å skuffe foreldrene dine. Det høres ut til å være en umulig situasjon. For hvis de ikke støtter noen form for skeive, så vil de vel uansett bli skuffet over en skeiv datter (sønn)? Eller tar jeg feil?

Ofte tenker vi at informasjonen ut i verden skjer som i ringer i vann. Du forteller det kanskje til en fortrolig venn. Så sier vennen sin det hjemme til foreldrene sine og kanskje en yngre søster. Så sier søsteren det til sine venninner, og på den måten sprer deg seg sakte men sikkert, at xxx (deg) opplever seg som født i feil kropp og er gutt.

Det er ofte hjelpsomt å snakke med noen som i det minste vet hva du snakker om, for eksempel helsesykepleier. Sammen med helsesykepleier kan du utforske kjønnet ditt, hvem du er, hvordan du ønsker å fremstå, hvordan du vil bli lest og forstått av venner og familie.

Du må liksom begynne et sted, hvis du for alvor er gutt, og det ikke bare er en fase i puberteten som kommer til å gå over etter hvert som du utvikler deg og blir moden og voksen.

Snakk med helsesykepleier, det vil være klokt av deg. Du får ryddet i tankene dine, og sortert følelsen e dine.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning (NACS)