Hvorfor er pubertet så vanskelig?

Jente, 15

Hei. Pubertet har vært veldi vanskeli for meg. Når jeg var 12 så begynte brysta å vokse. Jeg er den største jenta i familien. Jeg var redd for hva folk ville si så derfor begynte jeg å gå med skeiv rygg for at ingen skal se d. Når jeg var 14 så ble det nok for meg å gå sann og andre klaget også på d, men da kunne de se brysta og til da så var de mye større. Søskna mine begynte å gi meg komentarer som: oi de er store! osv. Det er helt forferdelig fordi jeg er den elstde jenta så jeg er fust med d. Jeg kunne ikke forsvare meg så nå endte jeg opp med at jeg kan ikke gå med de klerna jeg vil fordi da kan de se d. Jeg fikk også mensen for 3 måner siden. Det er bare mamma som vet om d, men jeg er kjempe redd for at de andre skal vite d. De mobber meg med det nå: Når du skal få mensen så må du ... Jeg synes at det er kjempe iriterendes. Alt skjer når foreldre ikke er der og dersom jeg sier det til dem så sier de at pubertet er helt normalt. Jeg hater dette! Hvorfor er puberteten så vanskelig?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Det å befinne seg i den perioden av livet du er nå. Det er ikke like enkelt for alle. Det som er fint er at du klarer å sette ord på hvordan du synes det her er.

Endringene som foregår i kroppen din får du ikke gjort så mye med. Det er en prosess som du heldigvis ikke behøver å passe på. Den går helt av seg selv.

Det som er vanskelig er at du kan oppdage at det er endringer som du ikke klarer å akseptere.

Noen kommer tidlig i puberteten, andre kommer sent. De som er sene vil helst komme tidligere, og de som er først synes det er vanskelig. Slik er det. Men, det er ikke noe du kan styre. Det er arvelig. Etterhvert vil de andre ta deg igjen, og da vil dere være mer jevne i størrelsen.

Det å befinne seg i den perioden av livet du er nå. Det er ikke like enkelt for alle. Det som er fint er at du klarer å sette ord på hvordan du synes det her er.

Endringene som foregår i kroppen din får du ikke gjort så mye med. Det er en prosess som du heldigvis ikke behøver å passe på. Den går helt av seg selv.

Det som er vanskelig er at du kan oppdage at det er endringer som du ikke klarer å akseptere.

Snakk gjerne med noen du stoler på, det kan være en venn, lærer, foreldre eller helsesykepleier på skolen din.

Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

helsesykepleier

Besvart: 28.1.2024