Jeg liker ikke vokse opp. Jeg hater tanken på å være voksen snart!

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no om tankene dine.

Jeg forstår at du ikke liker å bli voksen, å forlate den trygge tilværelsen som barn, med alt det som er kjent og kjært fra barndommen.

Allikevel så er det liksom ingen vei utenom. Det er livets gang. For alle.

Hvis det kan være noen trøst, så er du ikke alene om å synes det er skummelt å bli voksen.

Etter hvert som din videregående skolegang blir ferdig, du søker på høyere utdanning kanskje, eller begynne i lære eller jobb, så fortsetter modningen av deg som person.

Etter hvert vil du være klar for å bo for deg selv. Kanskje få kjæreste som du kan bo sammen med, og skaffe en ny trygghet for deg selv.

Jeg er sikker på at det nye huset pappa flytter til, og som er større og mer egnet for deres behov, også kommer til å føles trygt. Det er fordi det er der pappa er, og han er trygghet for deg.

Jeg tror det beste er å se hva som skjer, ikke ta sorgene på forskudd, og ikke grue for noe du ikke vet hvordan blir. Det aller meste man gruer for kommer ikke til å skje, og da har du grudd deg og helt forgjeves.

Fortell pappa hvordan du føler det. Jeg er sikker på at du møter forståelse og at pappa kan trygge deg på at du alltid vil kunne føle deg hjemme hos ham.

Ta en prat med helsesykepleier på skolen din, eller på helsestasjon for ungdom. Det hjelper å snakke om det som opptar tanker og følelser.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier

Vi har valgt ut dette for deg

Snakk med foreldrene dine om vanskelige ting

Dette kan du snakke med helsesykepleier om