Hopp til hovedinnholdet

Søvnparalyse

Jente 15 år
 

Spørsmål

Hei! JEg visste ikke hvor jeg skulle stille dette spørsmålet hen, så det ble bare her.. håper det går fint. Men til problemet. For noen måneder siden fikk jeg vite om det som heter søvnparalyse. Og siden det har jeg blitt helt gal, jeg tenker på det hele tiden og har siden jeg fant ut av det sovd med mamma. Det skremmer meg så sinnsykt at det snart tar knekken av meg. Jeg er bare så redd for hallusinasjoner, jeg tror det er den største angsten jeg vet har.... Jeg hadde det forrige dagen der jeg våkna og jeg klarte ikke røre meg, også følte det ut som noen dro meg opp ned..men jeg så heldigvis ikke noe siden det var mør det var så forferdelig ekkelt Jeg har døgna flere ganger siden det, så det har ofte endt opp med at jeg har sovd på skole toalettet... Jeg tørr ikke gå til legen for jeg er redd de gir meg medisiner eller noe slik at jeg kanskje får det... mamma sier jeg må ta det rolig før jeg legger meg, men jeg greier det ikke jeg tenker på det hele tiden.. Hva skal jeg gjøre???

 

Svar
Hei

Jente 15 år. Takk for brev. Du skriver at du har fått vite at du lider av søvnparalyse og at det skremmer deg. Vi forstår godt at du synes dette er både skummelt og ubehagelig.


I fasen mellom våken og søvn kan vi oppleve mange ulike innsovningsfenomener, som i all hovedsak er ufarlige, men mange kan oppleves dette som skremmende. Det aller vanligste fenomenet som nesten alle opplever ved innsovning er muskelrykninger men kan virke skremmende.Ved innsovning slapper musklene av og din bevissthet er i ferd med å forsvinne. Noen ganger hender at bevisstheten er såpass inntakt at den registrerer at musklene slapper av. Man kan da oppleve en ekkel følelse av å bli paralysert og svimmel. Noen ganger kan man ha en følelse av å sveve eller og falle utfor et stup.Personer som har sovesyke, narkolepsi kan få dette oftere enn andre. Også friske mennesker kan då det i perioder med stress.

Mange kan bli veldig urolige av dette som varer over tid dersom en ikke får snakket med noen om det. Hvem kan du snakke med som forstår hvor tøft du synes dette er? Hjelper det å snakke med mor eller trenger du noen utenfor familien. Vårt forslag er at du snakker med legen din om dette. Han eller hun møter sikkert mange med de samme bekymringene og kan derfor gi noen gode råd. Håper dette hjalp litt.




Hilsen teamet på RBUP

Fikk du svar på det du lurte på?

Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Psykisk / følelser
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om psykisk / følelser