Hvordan takler jeg frekke kommentarer fra andre?

Hei

Så fint at du deler spørsmålet ditt med oss!

Jeg vil først starte med å si så flott av dere som familie å åpne opp hjemmet deres for denne gutten. Jeg skjønner at du tenker på det som mamma sa. Det er en ubehagelig følelse når andre er frekk mot en, selv om de ikke mener å være det.

For det første er det lurt å huske at det andre sier handler om dem, ikke om deg. Det de sier kommer fra dem, og dette er deres virkelighet, ikke hele sannheten. Så begynn med å trekke pusten, kom deg litt vekk fra situasjonen og prøv å ikke ta det personlig.

Av og til så plumper folk ut ord som ikke egentlig er ment å skade, men som gjør det uansett. Er sikker på at denne gutten ikke har til hensikt å såre deg. Dersom du skulle komme i en slik situasjon, kan du øve inn noen svar som du kan bruke, som f,eks: “Når du er frekk - føler jeg meg liten og tråkket på - og det gjør at jeg blir lei meg og trekker meg mer og mer unna deg. Er det dette du vil?” Da tror jeg at han vil tenke seg bedre om en annen gang.

Du skriver at denne gutten er ett år yngre enn deg. Det vil si at dere begge er i starten av puberteten, samtidig vil jeg tro han i tillegg har andre grunner som gjør at han ikke kan bo hjemme? Det kan gjøre ham forvirret og usikker på kropp og hode som er i endring. Mange ungdommer kan få litt rar "attitude" når de er usikre på følelser, tanker og kropp og da gjerne sier og gjør ting som de ikke mener. Det høres ut som om du tør å vise følelser og er mer moden i utvikling og kanskje mer vant til å snakke om følelser i motsetning til han?

Samtidig er det å bli møtt med frekkhet og respektløshet ubehagelig og gjør noe med ditt selvbilde og er ikke greit. Det er helt normalt at du tenker på hvordan du skal å reagere slik du gjør og blir usikker.

Det at du står opp for deg selv er veldig viktig. Hvis du bare later som ingenting så forteller du at han kan gjøre/si hva han vil, for dere vil omgås etter som dere bor sammen. Du forteller også deg selv at du ikke fortjener å bli respektert av de rundt deg, og det gjør du jo. Men jeg skjønner at det er lettere sagt enn gjort å gå i mot. Kanskje du kan spørre foreldrene dine om de kan støtte deg, når det eventuelt skulle oppstå en ubehagelig situasjon?

Hvis det ikke fungerer vil jeg anbefale deg å gå fra en ubehagelig situasjon. Si at du går hvis han ikke gir seg. Hvis han fortsetter kan du gå på rommet ditt, forsøk å få tankene over på noe annet ved å høre musikk, se film eller gå ut en tur.

Når dere blir mer kjent, kan du vente til en gang dere er alene eller du kan spør han om dere kan prate. Det er vanskelig å starte en slik samtale, men jeg tenker det enkleste er å gå rett på sak og fortelle hvordan du opplever det og spesielt i de situasjoner som ikke er hyggelig. Spør han hva som skjer når han blir frekk, forklar hvordan du føler deg og be han om råd til hva han syns du skal gjøre når det oppstår situasjoner som er ubehagelig.

Hvis det er vanskelig å sortere tankene dine eller hvordan du vil si det kan du øve deg med å skrive det ned på forhånd slik at det blir enklere å forklare. Foreslå at han kan snakke med foreldrene dine eller helsesykepleier på skolen hans.

Mange ganger uroer vi oss unødig over ting. Kanskje blir dere veldig gode venner og du har fått en "bror" som du kan ha stor glede av i livet ditt:-)

Du kan også snakke med helsesykepleier på skolen din for flere råd og tips. Det hjelper å snakke med noen om det som opptar tanker og følelser. Legger ved artikler som jeg anbefaler deg å ta en nærmere titt på.

Ønsker deg/dere masse lykke til og ta godt vare på deg selv og hverandre:-)

Med vennlig hilsen helsesykepleier ung.no