Føler meg deprimert etter at morfar døde!

Hei,

Først vil jeg si at det er veldig trist å høre at du har mistet morfaren din. Å oppleve at de aller nærmeste dør når en er barn er tungt og vanskelig. Å gå gjennom en sorg tar mye tid og krefter av deg – vær raus mot deg selv, og husk på at sorgen blir lettere å bære på etter hvert.

Det er ikke uvanlig å oppleve et kaos av tanker og følelser. I perioder føles det som det er borte, men så kommer det tilbake. Dette går utover både konsentrasjon og energi. Mange føler at de ikke orker å være med på ting som de pleier, som skole og venner.

Struktur, rutiner, interesser og utforske følelser kan være gode fokusområder. Å sikre at en får nok søvn, næringsrik mat og aktivitet er viktig. Dette må til for at hjernen vår skal ha energi til å bearbeide. Det er viktig å prioritere hobbyer, interesser og venner som gir energi. 

Noen å snakke med? Å snakke om minner, følelser og tanker gjør at vi får bedre oversikt og det gir oss mulighet til å få nye perspektiver. Har du noen du stoler på som du kan snakke med om alt dette? Noen som kjente morfaren din godt og som du kan gå gjennom minner sammen med. Hvilke råd tror du morfaren hadde ønsket å gi deg? Husker du noe av det han syntes var aller viktigst? Hva har du lyst å ta med deg av det han lærte deg? Dette er krevende og du vil nok oppleve å kjenne på mange tunge og vanskelige følelser. Det er helt greit å være trist, sint, redd og glad, men det er også godt å ha litt ekstra omsorg og støtte da.

Helsesykepleier på skolen eller helsestasjon for ungdom har også god kompetanse til å hjelpe deg. Noen synes det er godt å snakke med noen utenfor familie og jeg tror det blir viktig for deg. Det begynner å bli en stund siden dette skjedde nå og du beskriver fortsatt at du har det veldig vanskelig. Du har også gått ned mange kilo og det bekymrer meg. Under finner du en funksjon om gjør at du enkelt kan finne din nærmeste Helsestasjon.

Jeg har lagt ved noen artikler du kan se på. Jeg sender deg allverden av tanker og klemmer. Husk du skal ikke klare dette alene.

Med vennlig hilsen psykolog