Jeg vil ikke leve i samme verden som stefaren min

Jente, 15

Jeg vet egt ikke hvilket tema dette er men lsm, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. Ingenting føles ekte lenger. Liksom jeg husker nesten ingenting lenger. Å jeg tror jeg er avhening av nikotin men det gir meg glede vist du skjønner, samme med alkohol..siden jeg ikke har hatt nikotin så har jeg tatt en slurk av alkoholen min hver dag for å ha noe i blodet. Men jeg tror det er fordi jeg ikke vil leve i denne samme verden som stefaren min fordi han er helt jæveli. Han lar meg lsm ikke spise mer enn ett varm måltid om dagen når legen min till og med sa så lenge jeg spiser noe så spiller det ingen rolle at maten er varm. Jeg bare orker ikke mer. Han er feit å veier over 100kg å kaller meg usunn? Bare fordi jeg spiser mye de 2 gangene jeg spiser så betyr ikke det at jeg er usunn. Liksom jeg mister vekt av det å det er det eneste som betyr noe. Men uansett jeg trenger nikotin, alkohol eller han jeg liker. det er egt det eneste jeg trenger akkuratt nå

Hei,

Takk for at du skriver til oss i ung.no

Jeg forstår at du har det vanskelig og jeg synes det er synd og feil av stefaren din å kritisere deg.

Du er ung og fortsatt i utvikling, kroppen og hjernen utvikler seg i mange år til før den er moden. Du trenger mat og næring. Det er viktig.

Selv om livet går deg imot, er det viktig å finne andre måter å håndtere motgang på, enn å ty til alkohol. Rusmidler som alkohol og nikotin skaper bare nye og verre problemer for deg på sikt og er aldri noen løsning på problemer.

Siden hjernen din er langt unna ferdig utviklet, vil den ta større skade av rusmidler enn en voksen hjerne. Det er derfor ekstra viktig at du tar vare på deg selv i denne perioden.

Jeg vil anbefale deg å snakke med helsesykepleier på skolen (når den åpner igjen) eller HFU (Helsestasjon for ungdom) eller fastlegen din. Fortell om hvordan du har det hjemme og få råd om hvordan du kan ta bedre valg for deg selv.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 5.7.2024