Hva er galt med meg?

Hei,

Det er dessverre vanskelig for meg skulle klare å gi noen riktige svar på hva dette handler om uten å kjenne deg bedre.

Det kan absolutt være nærliggende å tro at du opplever ubehagelige reaksjoner i møte med situasjoner som trigger vonde minner fra tiden du var så mye på sykehuset.

Mye sykdom kan oppleves veldig ubehagelig og skremmende og for noen kan sykdomsperioden være så overveldende at den har satt igjen dype spor i form av potensielle traumer.

En traume er ikke selve hendelsen som har skjedd, men skaden som hendelsen har ført til. To mennesker kan oppleve akkurat den samme hendelsen, men kun bli til ett traume hos en av dem. Grunnen til dette er det er svært mange faktorer både før, under og etter hendelsen som bestemmer om en potensielt traumatiserende hendelse fører til ett traume. En traumatisk hendelse kan føre til mange ulike former for skader og senvirkninger. Typiske kjennetegn ved traumer er gjenopplevelse, unngåelse og at det påvirker våre følelser og våre relasjoner. Sentralt er opplevelsen av å være i fare til tross for at hendelsen er over. Dersom man har flere symptomer på traumatisk stress etter ett potensielt traume så klassifiseres det som et traume.

Det høres ut som du har og har hatt det vanskelig over tid. Du opplever en del stressreaksjoner og det du beskriver om å ikke være i kroppen din og se alt «utenfra». Dette høres ut som det vi kaller for depersonalisering.

Depersonalisering er et fenomen der en kan få en følelse av å være i en drøm, som om man observer seg seg selv og sin egen kropp utenfra. Ens egen kropp oppleves fremmed og uvirkelig. Personer med depersonalisering kan feks. se seg selv i speilet og ikke forstå at de ser seg selv. Depersonalisering forekommer i ulik alvorlighetsgrad.

Depersonalisering er ikke uvanlig å oppleve i perioder med mye stress og belastning.

Jeg synes det høres riktig ut at du tar kontakt med noen som kan hjelpe deg med å forstå og håndtere dette på en bedre måte. Fastlegen er absolutt et fint sted å begynne. Jeg synes også du skal involvere foreldrene dine. Kanskje det kan være hjelpsomt å skrive ned det du ønsker å si. Da kan du sitte i fred og ro og formulere deg. Eller kanskje du kan vise de det du har skrevet her og svaret mitt?

Jeg sender deg mange gode tanker og ønsker deg masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykolog