Venninnen min vet ikke jeg er kreftsyk, hva gjør jeg?

Jente, 17

Videregående er ikke lett med min sykdom og venninna mi vet ikke om den, hva gjør jeg? jeg er 17 og bor hjemme med mamma og pappa, og jeg fikk diagnose på tidlig tatt livmorhalskreft. jeg får all støtten jeg kan få fra foreldrene mine og dem som vet, men med cellegift er det vaskelig å skule det og det bli mer å mer synlig for hver runde jeg må ta. Beste venninna mi siden vg1 vet ikke at jeg er syk enda og tørr ikke si til henne etter hun mistet onkelen sin til kreft. hva er det jeg skal gjøre? Jeg hater å skule ting fra henne, men jeg vil skåne henne fra den smerten. Samtidig tror jeg hun begynner og skjønne noe siden jeg er ikke helt megself pgv cellegift. er det noen som kan si meg noen tips på hvordan jeg kan si det til henne uten å knuse hjerte hennes? Våres foreldre er beste venner dem å så hennes foreldre vet men ikke henne, jeg måtte spørre mamma og vi kunne ikke si noe til henne og jeg tror ikke jeg har sett mamma så leiseg over meg før.

Hei du

Så fint at du tar kontakt.

Det høres ut som du er i en krevende situasjon både med tanke på sykdommen og oppfølgingen/behandlingen du må gjennom der men også med tanke på at du er så usikker på hva du bør gjøre ovenfor venninnen din. Det høres ut som du har mye empati og tenker mye på de rundt deg - en veldig fin egenskap som til tider også kan kjennes litt tappende og overveldende.

Jeg tenker at det høres ut som at det kanskje er lurt om du snakker med dine foreldre om dere skal tenke litt annerledes om det å holde venninnen din utenfor denne informasjonen. Jeg har full forståelse for at det er gjort av omsorg fordi du ikke ønsker å belaste henne med å fortelle om sykdom men samtidig så høres det ut som at denne hemmeligheten tærer både på deg og litt på deres vennskap også fordi hun har begynt å merke at det “er noe”.

Jeg ser ikke for meg at det blir mulig å holde denne hemmeligheten for alltid og da blir det kanskje litt rart og sårende for din venninne at alle har visst det unntatt henne over lang tid og at hun dermed heller ikke har fått mulighet til å eksempelvis være en god støtte for deg. Vi mennesker ønsker ofte å være støtte og hjelpe våre nærmeste og det ønsker hun helt sikkert ovenfor deg også men nå får hun ikke muligheten.

Først kan du snakke med dine foreldre om råd og kanskje også venninnen din sine foreldre. Lag en plan sammen med de voksne rundt deg om hvordan dere skal fortelle dette til venninnen din på en god måte. Jeg tenker at det blir det beste i det lange løp.

Ønsker deg bare det beste og masse god bedring med tanke på kreften og behandlingen du får.

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 10.10.2026