Hopp til hovedinnholdet

faren min forskjellsbehandler og vi har ikke kontakt. kan stefaren min adoptere meg?

 

Spørsmål
Hei! Jeg er ei jente på fjorten år og har en bror på ti. Mamma og den biologiske faren vår skilte seg da jeg var fem og broren min 1, etter det har vi hatt en annenhver-uke ordning, noe jeg ikke helt har vært fornøyd med. Alltid har jeg klagd og heller ville vært med mamma. For broren min har d alltid vært det samme, han har alltid vært en pappa-gutt. Pappaen vår giftet seg med en utenlandsk dame fra Brasil når jeg var 8 og lilleboren min 4. Hun kunne ikke norsk, og det var veldig vanskelig for meg og lillebroren min. Men pappa har aldri vært helt god i hodet. Ikke noe sykdom eller diagnose, men rett g slett syk i hodet. Han er utrolig kroppsfiksert, gjerrig, og ufattelig risete når d gjelder sex og slikt. Det er så utrolig kvalmt! Han har alltid vært slik at han skal skjemme bort lillebroren min, og med meg så kan det være det samme liksom. Dama fra Brasil er ei skikkelig hurpe! Ikke kan jeg snakke til henne og etter fem år så kjenner jeg henne fortsatt ikke, og jeg er livredd for å spør om noe! Så da jeg fikk meg kjæreste for første gang i fjor, taklet ikke pappa det, og han kjørte etter meg og kjæresten min med motorsykkelen sin. Det var dråpen som fikk meg til å innse at dette ikke kunne fortsette. Jeg bestemte meg for å flytte til mamma 100 %, og ha en helgeløsning med pappa. Men det gikk ikke han med på, han ville ikke være en sirkuspappa og han ville bestemme selv når jeg skulle komme dit, framfor at jeg skulle bare stikke innom når jeg ville. Han lot meg få en "tenkeperiode" så jeg kunne få se hvordan det var å bø med mamma. Men når den perioden var over, tok han ikke kontakt. Han snakket ikke med meg mere, og jeg nektet å snakke med ham. Nå vil jeg ikke ha noe mere å gjøre med han og jeg kaller han ved fornavn, han er ikke verdig nok til å bli kalt min pappa mer. Han ga meg ikke en presang til bursdagen engang! Mens lillebroren min derimot! Smisking med leker og bursdagspresang, hyttetur og sydenferier, alt for at lillebroren min skal være der. Men lillebroren min vil egentlig ikke ha noe med han å gjøre. Dette har pågått i over et halvt år og jeg har ikke snakket med ham siden oktober 07. Nå har mamma bedt om full foreldrerett, og om barnetrygd(noe han ikke har betalt ). Barnetrygden kom opp i 7000 i mnd. Noe han nektet å betale. Så han vil at jeg skal komme til ham to helger på rad i mnd. siden han reiser mye på jobb. Så klart jeg nekter det! Mamma giftet seg med en mann jeg har kjent fra tre års alderen, og nå har jeg fått en ny lillebror jeg er veldig glad i, jeg elsker det slik jeg har når, men bekymringene om det med pappa gnager hodet av meg! Jeg har snakket med helsesøster men ingen kan hjelpe oss, han er sta som et esel, jeg føler ingenting overfor ham lengre, ikke 1% av meg bryr meg om han! Så jeg lurer på hva jeg skal gjøre? og om det går ant at ste-faren min kan adoptere meg? og hva det skal til for at han kan det, og må jeg ha den biologiske faren min sin tillatelse? og går det egentlig ant at jeg får det slik at pappa ikke har sjangs å bestemme over meg før jeg blir atten?(Undersrifter o.l)
Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei!

Mange synes det er vanskelig å vite hvordan man skal forholde seg til ting når foreldrene blir skilt. Ett av spørsmålene som mange lurer på er samvær. På ung.no er det en egen side om forskjellige ting med skilsmisse, hvor man får svar på mange ting man kanskje lurer på. Den finner du her: www.ung.no/skilsmisse/

Det er i utgangspunktet foreldrene dine sammen som bestemmer hvor mye du skal bo hos faren din. Men i barneloven står det at når du har fylt 12 år, skal det legges STOR vekt på hva du mener. Hvis foreldrene dine ikke klarer å bli enige, må de ta opp saken i retten, og da vil du få anledning til å uttale deg. Faren din har i utgangspunktet rett til samvær med deg. Det er den du bor fast hos som tar avgjørelser om daglige ting. Men den som har foreldreansvaret (vanligvis er det både mor og far), har også rett og plikt til å ta avgjørelser for deg i viktige ting, ut fra dine interesser og behov. Men de må også høre på hva du mener om saken. Faren din har i utgangspunktet også foreldreansvar for deg, men foreldrene dine kan avtale at bare en av dem skal ha det, eller ta opp spørsmålet med retten hvis de ikke blir enige. Det er vanlig at begge foreldre har foreldreansvaret selv om de er skilt.

Når du sier barnetrygd, går jeg ut fra at du mener barnebidrag, som er den økonomiske støtten foreldre betaler for oppfostring av barna sine. Dette kan du lese mer om på NAV (trygdekontoret) sine nettsider her: www.nav.no/page?id=268

NAV har ansvar for å fastsette barnebidrag når foreldrene ikke er enige.

Når det gjelder adopsjon, følger det av adopsjonslovens § 7 at den som er under 18 år ikke kan adopteres uten samtykke fra den eller dem som har foreldreansvaret. Det vil si at hvis du vil at stefaren din skal adoptere deg, må du ha samtykke fra faren din. Også moren din må samtykke til adopsjonen. Adopsjonsloven finner du her.


Hilsen Juristen, Ung.no

Fikk du svar på det du lurte på?
Jeg synes også du bør lese:

Skilsmisse

Skilsmisse

De fleste blir berørt på en eller annen måte av samlivsbrudd. Det kan være deg selv det gjelder, eller en i din familie, en venn eller en nabo. Hva skjer når man skiller seg og hva er dine rettigheter som barn i en skilsmissefamilie?

Les mer


Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Skilsmisse
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om skilsmisse


Quiz: Hva vet du om mat og kosthold?

Hva bør temperaturen i et kjøleskap være?