Hopp til hovedinnholdet
 

Spørsmål
Hei. Jeg er en jente på 13 år. For 4 år siden ble mine foreldre skilt. Etter et par år så fikk faren min en ny kjæreste, som flyttet inn bare en uke etter at jeg ble kjent med henne. Og hun tok med seg sønnen sin, han er bare her om helgene. Vel, noen ganger så virker det som at hun prøver å være slem mot meg med vilje. Hun planlegger turer over noe jeg har planlagt, og pappa holder alltid med henne. Hun har kort lunte og er kan være sur i mange timer uten at jeg selv vet hva hun er sint på meg for. Noen ganger er det vanskelig å holde tårene tilbake. Jeg har snakket om det med min mor, og hun sier at jeg bare skal snakke med dem. Jeg har prøvd, men det hjelper ingenting. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, noen ganger er hun kjempe grei og andre ganger har jeg bare lyst til å rømme fre det hele. Jeg klarer det bare ikke :( hilsen meg, svar fort
Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei jente på 13, Jeg forstår det slik at du har bodd hos far siden skilsmissen for 4 år siden (altså fra du var 9 år), og at de første 2 årene bodde dere alene du og pappa? Du har altså både opplevd å "miste" din opprinnelsesfamilie og få "ny" familie, fordi pappa fikk ny kjæreste og samboer på disse årene. Store forandringer. Akkurat nå høres det ut som du ikke kjenner deg forstått av både stemor og pappa. Det høres ut som du opplever at de står sammen og at det ikke er noen der for deg. Heller ikke opplever du å nå frem til mamma. Det høres vondt ut, og er dessverre nokså vanlig i ny-familier.
Jeg foreslår at du ber om en time på det nærmeste familiekontor for dere.Du finner det ved å gå inn på bufetat.no, velge region, så finner du det nærmeste i din del av landet. Kanskje skulle du og pappa komme alene først? eller sammen med mamma, eller så kunne dere som bor sammen gå og snakke om dette. Det er fortsatt din mamma og din pappa som har ansvaret for deg, og skal være der for deg, selv om de er skilt. Det er et ansvar foreldre har uansett. Din stemor kan være en ekstra ressurs-voksen for deg, men som du vet er hun pappas kjæreste, ikke din mamma. Kanskje blir du skuffet og lei deg fordi du skulle ønske hun var mer mamma? Kanskje legger du merke til alt hun gjør feil nettopp fordi hun ikke er mamman din? Kanskje du skulle vise de voksne i livet ditt det brevet du har skrevet, og mitt svar? Og be dem om hjelp til å løse dette sammen med deg? Jeg ønsker deg alt godt videre i livet, og håper de voksne i ditt liv klarer å se at du trenger noen som er der for deg.
Lykke til.
Vennlig hilsen familieterapeuten
Fikk du svar på det du lurte på?

Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Skilsmisse
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om skilsmisse


Quiz: Den store vennskapsquizen. Er du en god venn?

Vennen din har det vanskelig. Hva gjør du?