Hopp til hovedinnholdet

Jeg liker ikke mammas kjæreste

Jente 13 år
 

Spørsmål
Hei! jeg er en jente på 13 år. de fleste vil tenke at jeg har ett perfekt liv, en mor og en far som er snille(men skilte). perfekte søsken osv. foreldrene mine tenker at jeg har det som plummen i egget... mamma har en annen kjæreste og pappa dater. det er ikke lett i det hele tatt. kanskje det høres rart ut, mn jeg gråter nesten hver kveld. er ikke så begeistret over mammas kjæreste heller... han skal alltid være morsom på min bekostning osv. jeg klarer ikke si noe og mamma sier hele tiden at det er så bra at jeg liker stefaren min. hvordan kan hun si det? det hvet hun ikke. dette er vedlig vanskelig for meg og snart flytter han inn!!
Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei

Jeg synes ikke det høres så rart ut at du er trist og gråter ofte. Dette høres ut som ganske normale følelser for ungdom i din situasjon. Du forteller at foreldrene dine er skilt. Jeg vet ikke hvor lenge de har vært skilt, men det er vanlig at en skilsmisse er en stor sorg for barna i familien. Ofte føles det i tillegg som om man ikke kan snakke om hvor lei seg man er over det fordi man ikke vil gjøre at foreldrene føler seg triste. Ofte går sorgen under overflaten i en periode når man blir mer vant til at foreldrene ikke bor sammen lenger. Men når foreldrene begynner å få nye kjærester kan den plutselig komme opp igjen. Som barn har man ofte et håp om at foreldrene skal finne sammen igjen, og når de får seg nye kjærester blir håpet knust. Man kan da bli overrasket over hvor sterk sorgen fortsatt er, når man trodde at man var blitt vant til det.

Det du opplever nå er du ikke alene om. Det er en helt normal reaksjon. Det jeg synes er problematisk er at du går helt alene med alle disse følelsene, for da kommer ensomheten på toppen av tristheten. Du synes det er vanskelig å snakke med moren din om dette, og da sitter du alene med alle dine følelser og kan i tillegg begynne å tro at det er noe gærnt med måten du føler på. Det er det ikke.

Jeg vil anbefale deg å snakke med moren din og fortelle hvordan du har det. Det er selvfølgelig lettest for henne når du leker glad, men hun er moren din. Jeg tipper at hun bryr seg masse om deg, og hun blir glad for når du tør å si til henne hvordan du egentlig har det. Det er jo bare når hun vet det, at hun kan hjelpe deg med det. Og ofte er det nok hjelp å bare ha snakket om dette. Hvis hun kan høre ordentlig på deg, så kan det hende at tristheten din blir bedre bare av det. Hvis du synes det er vanskelig å ta dette opp med henne, så kan du vise henne det du har skrevet her og svaret mitt. Noen ganger blir det lettere enn å si det.

Hilsen
Psykologen / ung.no

Fikk du svar på det du lurte på?

Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Skilsmisse
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om skilsmisse


Quiz: Hva vet du om kriminalitet?

Hva er minimumsboten for å vise falsk legitimasjon?