Hopp til hovedinnholdet

Søstra mi og jeg har vel hatt en litt tung barndom, og vi har slitet med dette.

Jente 15 år
 

Spørsmål

Hei. Mamma og pappa gikk fra hverandre for et par år siden. Søstra mi og jeg har vel hatt en litt tung barndom, og vi har slitet med dette. Pg. Mye alkohol, og vold i barndommen. Nå har vi nesten ikke kontakt med pappa lengere, og mamma har funnet seg ny type. Klart jeg er glad for hennes del, men typen til mamma liker ikke oss. Mamma har begynt og av avise oss. Hun fær ofte på ferie og er nesten aldri hjemme. Når vi skal prøve og snakke med henne blir alt bare falsk. Vi er liksom ikke den familien vi engang var. Jeg føler at verken mamma eller pappa er glade i oss lengre. Jeg har fortalt til vennene mine at det har vært litt tungt da de skiltes. Men aldri om alkoholen eller volden. Jeg gjøre det drit på skolen også for tida, jeg er ikke til og gjenkjenne. Har prøvd flere gang selvmord. Jeg er oppgitt :( Hva kan jeg gjøre for og endre forholdene til faren min?

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei
Spørsmålet ditt ble ved en tilfeldighet besvart av både helsesøster og 800Trygg, så vi sender deg like gjerne begge to.
Hilsen redaksjonen, ung.no

 

 

Hei du.


Takk for at du henvender deg til oss og forteller hvordan du har det. Vi forstår at du har opplevd en del som ikke gjør livet så enkelt for deg. Du skriver at mammaen og pappaen din er skilt, at du har opplevd mye alkohol og vold i barndommen, og at mammaen din har fått seg en kjæreste som ikke er til mye hjelp. I tillegg er det ikke særlig greit å snakke med mammaen din om dette, og du er redd at foreldrene dine ikke er glade i deg lengre i tillegg. Du skriver du at du selv ikke er til å kjenne igjen, og at du har forsøkt å ta livet ditt. Tilslutt lurer du på hva du kan gjøre for å endre forholdet til pappaen din.
 
Alkohol og vold er dessverre hverdagen for en del barn i Norge. Voksne som drikker for mye alkohol oppfører seg ofte annerledes når de er fulle enn når de er edrue. Noen kan til og med bli voldelige, slik som du beskriver det. Det som er viktig for barna å huske på da er at barn aldri har skyld i dette. Det er ALDRI barnas skyld at voksne drikker for mye alkohol og forandrer seg. Det er heller IKKE LOV å slå barna sine, eller være voldelige mot de på andre måter. Det er de voksne som skal ta ansvar for barna sine, og passe på slik at barna ikke trenger å være redde for disse tingene som du forteller om.
 
Vi kan forstå at det blir vanskelig å følge med i alle fagene på skolen når du har bekymringer som dette. Det blir rett og slett ikke plass i hodet til alt. Hodet ditt jobber nok mest med å forsøke å løse problemene du har i familien først og fremst, framfor å jobbe med matematikk eller norsk. Du skriver at du har forsøkt å ta livet ditt flere ganger. Det sier noe om alvorlighetsgraden på problemene dine, du synes de gjør det svært vanskelig for deg faktisk å leve! Slike tunge tanker må tas på alvor. Det er svært trist at barn og unge har det så vondt at de heller ønsker å dø enn å leve. Du skriver ikke noe om at du vil forsøke å ta livet ditt igjen, og vi håper at det betyr at du ikke lenger ser på selvmord som en utvei for deg. Og at du ved å skrive inn til oss heller søker hjelp til å prøve å få ordnet opp i problemene på en annen, og bedre måte.
 
Det er fint at du har venner du kan snakke med om skilsmissen til foreldrene dine. Det er godt å kunne betro seg til noen om hvordan en har det, ting blir oftest bedre når man får snakket om det. Til å hjelpe deg med forholdet til foreldrene dine, vil vi anbefale deg å snakke med en voksen du synes du kan stole på. Problemer som du beskriver her, trenger barn og unge en voksen til å hjelpe seg med. Kan du komme på noen i familien din, f.eks en tante eller onkel, bestemor eller bestefar du kan snakke med om dette? Eller så skal helsesøster, en lærer på skolen eller fastlegen din kunne hjelpe deg videre på veien. Mange barn kontakter barnevernet i sin kommune og forteller hvordan de har det hjemme. Dette er ikke å sladre på foreldrene, men heller et viktig steg til å få hjelp til å få det bedre. Og så tenker vi at det er bra at du har ei søster, dere har hatt en veldig lik barndom og kan kanskje finne hjelp og trøst i å snakke med hverandre. Kanskje du og søsteren din kan oppsøke hjelp sammen, det er ofte lettere når man er to. Men det aller viktigste, er at du tar kontakt med en voksen som du stoler på, og som kan være til hjelp.
 
Tilslutt vil vi berømme deg igjen for at du tok kontakt, det synes vi er veldig modig og bra.
Du må også gjerne ringe 800TRYGG (tlf 800 87 944), en hjelpetelefon for barn og unge som utsettes for voksne som drikker eller ruser seg på andre måter.
 
Vi ønsker deg og din søster lykke til! Ta vare på hverandre!
Mvh Ung.no i samarbeid med 800TRYGG.

Hei!
Jeg forstår at situasjonen din er vanskelig nå, og det er ikke så enkelt å stå i dette alene.  Jeg vil absolutt råde deg til å prate med noen andre voksne om dette.  Når ferien er over, så syns jeg at du skal ta en prat med helsesøster på skolen din.  Du kan også prate med sosiallærer eller læreren din litt om hvordan du har det.  Hvis det er slik at dere ikke får den omsorgen dere bør ha, eller utsettes for vold og rus fortsatt, så er det hjelp å få av barnevernet.  Dere kan også i sommerferien ta kontakt med barnevernet der dere bor, barnevernsvakta eller Alarmtelefonen for barn, se artikler under.  Du kan nok også forsøke å si til mamma at du savner at hun er mer tilstede for dere.  Kanskje vil hun da forstå at hun må prioritere litt annerledes.

Vet ikke om dere har andre voksne rundt dere som dere kan søke litt støtte og kontakt hos.  -Ta kontakt med dem hvis det er noen slike. 

Pappaen deres vet jeg jo lite om, men jeg forstår at du savner ham.  Om han ikke lenger er så aktiv i livet deres fordi han har et alkoholproblem eller er voldelig, vet jeg ikke, men det er jo av betydning for hva som kan forventes i en kontakt med ham videre.  Hvis det ikke er slik at dere har fått råd om å ikke ha kontak av slike grunner, så tenker jeg at det jo kanskje kan være mulig å ta kontak og si nettopp at du savner ham.

Ellers er det jo slik at savnet og sorgen etter det som har vært er noe som jo vil være der, men som vil avta når tiden går og andre ting i livet blir bedre.  Du har jo søsteren din.  Dere får støtte hverandre videre og prøve sammen å gjøre det beste ut av situasjonen. 

Jeg tenker også at dere jentene har mye styrker og ressurser i dere, og at dere har muligheten til å ta frem disse og skape dere et bra liv videre.  Kjenn på styrkene dine og stå på videre.  -Det ER mulig å få det bedre igjen.

 

Vennlig hilsen helsesøster

 

 

 

 

 

 

Fikk du svar på det du lurte på?
Jeg synes også du bør lese:

Alarmtelefonen 116 111 for barn og unge

Alarmtelefonen 116111

Noen opplever dessverre omsorgssvikt, overgrep og vold hjemme. Er du en av dem eller kjenner du noen som lever under slike forhold? Ring Alarmtelefonen på 116 111 - de vil hjelpe deg. Ring selv om du er i tvil!

Les mer


Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Skilsmisse
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om skilsmisse


Quiz: Hva vet du om kildekritikk?

Hvem står bak innholdet på Wikipedia?