Hopp til hovedinnholdet

Hvordan kan jeg få vekk den vonde følelsen i hjertet

Jente 15 år
 

Spørsmål

Mens du leser dette, søk Far Far av Yael Naim på youtube; så kan du lese <3 I det siste så har det skjedd mye hjemme. Mamma og pappa har blitt separert, og mye av dette inngår med meg også. Jeg går nå i 10.klasse, jeg føler at jeg gjør det stadig verre på skolen, men karakterene mine er gode, men jeg bare føler det, tror jeg? Jeg er en fast leser hos ung.no, jeg skriver ting ofte som jeg ikke har noen problemer med, men tilbakemeldingene deres er så gode og varme, de gir meg den kjærligheten jeg trenger. Men denne gangen er det nødvendig og skrive til dere. Problemet er at jeg er ikke helt sikker på hva problemet er. Det er ikke puberteten, det lover jeg. Så ikke våg og skylle på det… Det er bare det at sjelen min råtner sakte. Jeg smiler kanskje på utsiden, alle sier at jeg er glad hele tiden, men det er bare fordi jeg er en god skuespiller. De tror som oftest på det de vill tro, de ser da aldri at jeg trenger hjelp. Og gå rundt med en følelse av at du er ulykkelig er ikke fint. Jeg vil være lykkelig igjen! Jeg vil ha det slikt det var før, med mamma og pappa og det med at det var nesten ikke noen bekymringer. Stress om å pakke hver eneste søndag, irettesette seg, også pakke igjen. Jeg jogget en tur forrige lørdag. Jeg løp så fort og så lenge, at jeg stoppet av at en kvist slo til ansiktet mitt. Jeg falt ned og lå der nede på bakken i skogen. Det var mørkt og alt jeg kunne høre var en familie som satt og grillet pølser, mens de lo og hadde det hyggelig. Jeg ville gå bort ditt, være med og være lykkelig med dem, men i stedet lå jeg på bakken, gråt og stirret på stjernene. Jeg prøvde å rope på oldemor, be om trøst, og med min fantasi, var hun med meg hele tiden. Jeg savner henne, jeg gjør det virkelig. Vi hadde juleball. Jeg, med min flaks, klarte og kjære meg på beinet av et glasskår. Foten min var blodrød, og blodet rant. Jeg trodde jeg først hadde tråkket i en drink, for jeg følte ingen smerte. Men det var blod. Jeg satt på badet, folk kom og spurte om alt var bra, men de ønsket egentlig ikke et svar. Etter en stund hadde alle gått, og det var bare meg og foten min igjen. Blodet hadde fremdeles ikke sluttet og renne, så jeg tok foten i vasken, og vasket av alt blodet. Jeg satt der og lurte på hvorfor jeg ikke følte noen smerte? Kuttet var stort, og det skulle ha gjort vondt. Men det gjorde ikke det… Samme natt drømte jeg om blod. Om kuttet på foten min, og hvordan jeg blødde i hjel. Da jeg våknet, var den første tanken som falt meg inn; Hvorfor må man alltid våkne? Nå har jeg en vond tanke i hodet, jeg vet at den er feil, men jeg har den i tankene. Når jeg kuttet meg på festen, var det spennende. Det var noe annerledes. Det røde blodet som strømmet ut. Noe som fikk meg på andre tanker, enn de jeg har i hodet, de vonde tankene. Og kuttet seg selv er feil og galt. Jeg har aldri forstått hvorfor man skal kutte seg selv, men jeg har startet og skjønne det nå. Beklageligvis. ( Jeg er glad i livet mitt, jeg elsker det, jeg er ikke misfornøyd, det er bare den vonde følelsen som ødelegger!) Nå er jeg hos mamma. Jeg sitter og tviholder på rommet og hvordan tingene mine står perfekte på sin plass. Men de må jo snart oppi den svarte baggen igjen. Ung.no, beklager hvis jeg er vanskelig. Det er virkelig ikke meningen og skrive så mye, men jeg trenger og få høre hvordan jeg kan få vekk den vonde følelsen i hjertet. Det som spiser meg levende. Det må bort. Jeg blir gal, og jeg har nå startet og få gråteopplevelser. Slike jeg aldri har opplevd. Spesielt på skolen og om kveldene. Jeg ligger der inne på badet, eller i sengen og griner. Tårene som renner og hulkingen som blir som støt gjennom kroppen. Etter på, tar jeg og skjerper meg, tørker vekk tårene og går ut, med et smil om munnen. Som om alt er helt perfekt… Takk for at du leste dette, betyr mye for meg <3

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei


Så fint at du tar kontakt. Du høres fortvilet ut og beskriver godt smerten du føler i hjertet ditt. Det er klart at dine foreldres separasjon påvirker deg, livet ditt blir jo helt forandret. Tenker det er veldig slitsomt å gå rundt å smile og gjøre som du er glad og fornøyd. Å kutte seg er ikke noen god løsning når smerten sitter i hjertet ditt. Da vil du bare få det verre. Så det beste du kan gjøre er å snakke med noen du stoler på. Fortell om alle de vonde tankene og følelsene du har. Eller skriv til noen som du stoler på. Kanskje dine foreldre, eller helsesøster, sosiallærer eller kontakt lærer på skolen.

 

Du kan også ringe Alarmtelefonen (tlf: 116111) for barn og unge hvis du vil prate om dette. Det er gratis å ringe.



Vennlig hilsen alarmtelefonen 116111, i samarbeid med ung.no

Fikk du svar på det du lurte på?
Jeg synes også du bør lese:

Snakk med foreldrene dine om vanskelige ting

Jente prater med faren sin (colourbox.com)

Gruer du deg til å snakke med foreldrene dine om vanskelige ting i livet ditt? Kanskje er du redd for hvordan de skal reagere? Her får du tips til hvordan du kan gå fram.

Les mer

Lær å takle vanskelige situasjoner og vonde følelser

Du kan lære deg metoder for å takle vanskelige situasjoner. Om du lærer deg å ta bedre styring over tankene dine, kan du få kontroll over hva du skal gjøre når følelsene er sterke eller vonde.

Les mer


Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Skilsmisse
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om skilsmisse