Hopp til hovedinnholdet

Foreldre ser ikke hvilken stor påkjenning det er å flytte mellom to hjem!

Jente 15 år
 

Spørsmål

Hei P.S. Dette er vel egentlig ikke et ordentelig spørsmål men mer en medelese. forelderne mine skiltes for, jeg tror fire år siden. Skilte foreldre er kjipt,og jeg er vel blandt de mest heldige. Mine foreldre kranglet ikke og de samerbeider fortsatt bra. Det eneste problenmet er at de bare ser ting fra sitt perspektiv, "jeg savner dere så når dere er borte", "gleder meg til dere kommer tilbake på søndag" o.s.v. og tenker ikke på hvordan det førles for oss som bare er hos hver av dem en uke av gangen og vet at de lever et helt annet liv når vi er borte. og hvilken påskjennelse det er å skulle pakke sammen livet sitt en gang i uken (bokstavelig talt). Skole er et annet "problem" når du bor i to hus, bøker og oppgever og alt annet som hører skole til beffinner seg ofte i motsatt hus år du trenger det, men det er jo bare min skyld, jeg burde rydde bedere på rommet, skape et system o.s.v, eller karnsje litt hjelp? det hjelper ikke å bli maset på hele søndagen. spørsmålet du ofte får av folk som er uvitene er "Hvor liker du best å bo?" svaret på det er begge stedene er forskjellige og jeg kan ikke velge en for det ville ha såret den andre. selvførgelig vil jeg helst at de skal bo sammen. Så kommer vi til pungtet om uærlige foreldre, den førlsen du får når du finner ut at faren din har bodd sammen med en dame i over et halvt år og aldri nevnt det for deg eller at de reiste på en ferie si hadde planlagt lenge men som du ikke fikk vite om for farmor nevner det i et uhell. det er greit at dei får seg nye kjerester og ikke ønsker å fortelle oss om det for de er sikker på om det virklig er sikkert. Men er det for mye å be om bare og få vite om det før personen flytter inn? jeg vet at jeg burde snakke med foreldrene mine om det, men jeg prøver å ungå det for å ikke vise min lillesøster som har tatt dettte verre en meg (tror at hun enkelte ganger har et håp om at de skal flytte sammen igjen) skal bli lei seg igjen. Jeg kunne sikert ha skrevet mye mer men stopper her. Disse sårne de skaper kommer aldri til å gro helt, ikke en gang med tiden. tusen takk for at du tok deg tid til å lese dette og tusen takk for svar. en som hadde noe hun vlle si

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei


Tusen takk for at du skriver til oss og takk for at du deler din opplevelse med oss!

 

Jeg tror du har helt rett i at mange foreldre bare ser på situasjonen ut fra sitt eget perspektiv og sliter med å se det fra barnas. Jeg tror du har satt veldig gode ord på det mange i din situasjon føler.

 

Jeg jobber daglig med slike foreldre sin dine og kunne godt tenke med å vise det du skriver fram til disse, kan jeg?

 

Jeg tror likevel at du bør på ett eller annet tidspunkt kjenne etter om du orker dette lenger og velge det hjemmet du synes passer deg best uansett hvilken forelder som bor der. Dett må foreldrene dine tåle da du ikke velger mellom dem men velger det beste for deg!

 

Lykke til!

Vennlig hilsen

Familiepsykologen,ung.no

Fikk du svar på det du lurte på?

Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Skilsmisse
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om skilsmisse