Hopp til hovedinnholdet
Zelda © Lina Neidestam, distr. strandcomics.no
Det mener jeg (ung.no)
Det mener jeg (ung.no)

Jeg tenker mye på døden.

Jente 15 år
 

Spørsmål

Hei jeg tenker veldig mye på døden for eks. Åssen det er å være død, jeg er redd for å død, åssen er det å ligge i ei kiste, og at når jeg er død kommer jeg aldri tilbake igjen. Og da blir jeg ofte ganske redd og av og til kan det komme noen tårer men det er mest på kvelden. Når jeg tenker på dette så blir jeg veldig urolig og tenker at jeg har jo bare noen få år igjen siden mange sier sånn: årene går så fort og da tenker jeg: ja da er det ikke lenge til jeg skal død. Jeg spør jo ofte mamma men hun kan jo ikke svare meg så mye siden hun vet jo ikke åssen det er å være død. Jeg har snakket med helsesøster om dette men ikke så mye.., så jeg tenkte går det Ann at jeg kan snakke med en psykolog om dette eller for eks. Abup?? Jeg har snakket med abup før men det var når foreldrene mine skilte seg og sånt. Hilsen ei jente som håper på et godt svar

Dette spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid.
 

Svar
Hei

Det er ikke så uvanlig at man noen ganger tenker på døden.  -Og det kan virke ganske skremmende og man kan bli ganske trist av det.  Noen ganger i utviklinge går det mer opp for en at døden er en del av livet, og det kan være sterkt og overveldende å tenke på.  Når man lever og er glad i livet sitt, er jo døden noe som man ikke ønsker skal komme.  Samtidig vet man at alle skal dø. Heldigvis er det slik at de aller fleste leves et langt liv, og dør en naturlig død når kroppen er sliten.  Mange opplever da at tiden er moden for det og at man har levd et godt og langt liv.  Mitt råd til deg er at du minner deg om at livet du lever nå er flott, og at slik vil det heldigvis og sannsynligvis være i lang, lang tid.  Du sier årene går fort.  -Ja, tiden går hele tiden, men du er MED og du utvikler deg og modnes med den.  Prøv å si til deg selv at det å tenke litt på døden, er en naturlig ting, og at de fleste gjør det noen ganger. Prat med noen om det og "ufarliggjør det" nettopp ved å prate sammen og godta at dette er et tema i livet.  Kanskje kan du prate med noen hjemme eller med venner om dette, og få høre hvordan andre tenker om det.

-Det kan faktisk være en bra ting å prate om dette med noen gamle mennesker, hvis du kjenner noen.   -De kan hjelpe deg med å få perspektiv på dette og gjøre det til noe som blir mindre skremmende å tenke på.  Hvis du går til noen form for konfirmasjonsforberedelser, kan dette absolutt være et tema å prate om der også.


Vennlig hilsen helsesøster
Fikk du svar på det du lurte på?
Jeg synes også du bør lese:

Hva er sorg, og hvordan sørger man?

jente sorg (colourbox.com)

Sorg beskrives ofte som de reaksjoner vi får når vi mister noen eller noe vi er glad i. Mange tror at sorgen er verst med en gang etter tapet, men de fleste ungdommer forteller at det tar litt tid før de virkelig forstår hva som har skjedd og hvilke konsekvenser det vil få i livet.

Les mer


Spørsmål og svar som ligner


Tilbake til spørsmål og svar om Psykisk / følelser
Tilbake til spørsmål og svar
Les artikler om psykisk / følelser