Når jeg er meg selv så forsvinner de bare.

Hei!

Det er forståelig at du gruer deg til bursdagsfeiring og friminutt når du opplever at du ikke har venner som er virkelige venner.

Tanken på at de forsvinner når du er deg selv er heller ingen god tanke. Det er ikke slik vennskap skal være. Du skal få lov til å være deg selv og bli akseptert for den du er.

Det er trist at du har dårlig samvittighet ovenfor foreldrene dine. Et tips er å være ærlig med foreldrene dine. Fortell dem hvordan du har det når det gjelder venner. Da vil de få en større forståelige for at det ikke er så lett for deg å ordne til jentekveld eller finne på noe med noen.

Hvis du ønsker å slutte å tenke på det, så kan du prøve å si til deg selv at du skal slippe tanken når den kommer. Prøv å begynn med en aktivitet når tanken kommer sånn at du glemmer den. Det er ikke like lett å slutte å tenke på slike ting fordi det ofte er noe man blir minnet på hele tiden.

Samtidig er det ikke for sent for deg å få deg nære, gode venner. Det finnes andre som føler deg på samme måte som deg, og som gjerne vil ha venner å være med på fritiden. Hvis du har en hobby eller interesse utenom idrett, så kan du oppsøke andre med lik interesse. Da har dere noe til felles som dere kan prate om.

Håper svaret kan være til nytte.

Vennlig hilsen helsesykepleier i samarbeid med ung.no