Jeg gruer meg til å begynne på videregående....

Jente, 15

eg ska begynne på vgs etter sommeren og eg vet at ingen av mine nærmeste venner skal søke på samme skole som meg. Eg e livredd for at eg ikke kommer til å få noen venner. Kordan skal eg liksom holde ut i 3 år på en skole uten venner. I tillegg har eg problemer med både spiseforstyrrelser, depresjon osv, eg har hatt dette siden begynnelsen av 10.klasse men eg har ikke turt og fortelle det til noen så det har bare gått utover meg selv. eg har veldig lyst til å være modig nok til å si det til psykologen på vgs, fordi der eg har søkt har eg hørt at de har en veldig bra psykolog og miljøterapaut som eg kan snakke med. Det e bare at eg e redd for st foreldrene mine skal finne ut at eg snakker med en psykolog. men du skjønner, eg stresser sykt over vgs og eg e redd for at eg ikke vil bli kjent med noen.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Jeg forstår at du allerede har begynt å grue deg til vgs og at du ser for deg ulike scenarioer som kan gjøre at du tar noen sorger på forskudd. Det er bra at vi har evnen til å bekymre oss for da kan vi på en måte forberede oss og gjøre noen tiltak for å unngå at det vi frykter skal skje faktisk skjer.

Jeg syns du er modig som velger skole som du vil gå på selv om det betyr at du ikke ser vennene dine på samme måte som før! Det er bra og selvsagt også skummelt vil jeg tro.

Jeg syns det er en god ide at du tar kontakt med skolepsykologen på den skolen du skal begynne på. Det kan hjelpe deg til at du får en bra start på vgs. DU kan si at du ikke ønsker at foreldrene dine skal vite at du snakker med psykolog. Samtidig kan det være godt å være åpen med foreldrene sine for da slipper man å late som alt er bra når det ikke er det. Det å ha noen som kan heie og støtte oss kan også være veldig fint og gjøre at vi føler oss mindre alene.

Jeg syns imidlertid at du burde snakke med noen nå om depresjon og spiseforstyrrelser. Det er viktig at du får hjelp for dette slik at du ikke får det verre.

Har du noen rundt deg du kan prate med nå? Kan du snakke med helsesykepleier på skolen din eller på helsestasjon for ungdom?

Jeg legger ved noen artikler til deg som jeg syns du bør lese. Kanskje du kan kjenne deg igjen i noe der?

Ønsker deg alt godt og jeg er sikker på at det går bra!

God klem fra psykiatrisk sykepleier

Besvart: 24.2.2022