Har falt ut av studiet og strever

Jente, 19

Hei! Dette skoleåret begynte jeg på universitetet rett etter VGS. på et studie som jeg har drømt om. Men da studiestart nærmet seg, begynte jeg å grue meg. Ingen av vennene mine skulle starte på samme universitet og jeg måtte flytte langt vekk hjemme ifra. Jeg har vært typen som aldri har likt å møte fremmede, og har alltid trivdes å være hjemme sammen med familien. Og nå som jeg bor alene føler jeg at jeg ikke egner for det sosiale studentlivet.Jeg angrer ikke på studievalg, men Føler ikke at jeg takler generelt studerings-delen. Jeg har alltid sett på meg selv som skoleflink, men har falt ut skikkelig av studiene. Strøk i fjor med flere fag og har ikke vært med i en eneste forelesning siden januar. Sliter med å sove til riktig tid, ta en dusj, komme meg til campus og spise. På starten fortalte jeg foreldrene problemene mine, og de sa det bar noe alle opplever og vil gå over. Men etterhvert, når ting ikke forandret seg, begynte å lyve til dem, sånn at de ikke bekymret seg.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Det er leit å høre at du har falt ut av studiene og har det så vanskelig.

Det høres ut som det har hatt en vanskelig overgang fra videregående skole til universitetet. Du er ikke den eneste som har det slik, det kan være veldig vanskelig å flytte hjemmefra og bort fra alle vennene sine og skulle starte en høyere utdanning. Det kan bli en litt for brå overgang til voksenlivet.

Det høres ut som du trenger å ta noen grep for å bedre situasjonen du er i nå. Jeg lurer på om du kan få noe hjelp av studenhelsetjenesten? Mange studiesteder har et tilbud til studenter som strever med studiehverdagen, og jeg synes du skal oppsøke dette hvis det finnes der du går.

Alternativt kan du oppsøke fastlegen din eller lege på stedet du bor. Da vil du kunne få hjelp med å finne ut av hvordan du kan komme deg ut av den vanskelige situasjonen du er i nå.

Jeg lurer også på om det beste er å være ærlig med foreldrene dine om hvordan du har det. Jeg tror ikke det er så bra for deg å måtte lyve om hvordan du har det til dem.

Håper noe av dette var til hjelp for deg.

Vennlig hilsen spesialist i psykisk helse.

Besvart: 25.2.2022

Oppdatert: 25.2.2022