Går på FHS og trives men lengter mye hjem. Hvordan takler folk det?

Hei du!

Så fint at du tar kontakt.

Jeg skjønner godt at dette er tøft. Det er ofte ganske vanskelig med store overganger i livet. Selv om det er spennende og gøy så kan det også være sårt og vanskelig. Det kan fort være en av mange påminnere om at man vokser til, at livet går litt fort og at det er mye fint å se tilbake på i livet som ikke er likt akkurat nå.

Det jeg leser utifra spørsmålet ditt er at du er veldig heldig. Da tenker jeg på at du både høres ut som at du har en fin familie du gleder deg til å komme hjem til og i tillegg stortrives på skolen. Jeg ser for meg at det er mange rundt deg som setter pris på deg tilbake og at du både føler deg komfortabel og viktig hjemme og på skolen. Det kan være et forsøk verdt å forsøke så godt du kan å være til stede der og da i det du er i - enten om det er på skolen eller om det er hjemme. Nyt de tingene som hver av disse "situasjonene" har å by på hver for seg.

Det er klart at det kan føles litt rart og vanskelig å flytte ut hjemmefra. Samtidig så kan man tenke seg det motsatte - det kan være kjempevanskelig, sårt og føles "feil" dersom man ser at "alle andre" flytter ut mens man selv bor hjemme i åresvis. Jeg tenker at det vil være en naturlig overgang der man i starten kan lengte mye hjem, så går det kanskje over til at man trives der man er men gleder seg til å komme hjem og at det dermed føles mer nøytralt. Med andre ord så tenker jeg at dette rett og slett er en av de situasjonene som pleier å gå seg litt til uten at vi vet helt hvorfor eller hvordan det blir slik.

Dersom familien ikke bor så altfor langt vekke fra folkehøgskolen så går det an å planlegge litt helger der du reiser hjem/kanskje ta en langhelg og så bestemme deg for å få mest mulig ut av ukene og helgene du er på folkehøgskolen i mellomtiden. Husk på at også dette vil være over om under et halvt år så da er det om å gjøre å få mest mulig ut av den korte tiden du er der. Folkehøgskole kan være en super plass for å få nye venner, nye hobbyer og oppleve nye ting. For mange er dette nettopp det første steget for å "øve seg" litt på å bo for seg selv sammen med andre som også øver seg på det.

Jeg håper og tror at dette vil gå seg til og ønsker deg alt godt på vegen!

Med vennlig hilsen psykologspesialist