Vennen min med spiseforstyrrelser gjør mange rare ting!

Jente, 15

Hei. Jeg har en venn som har det vanskelig nå, hun har nemlig en ganske alvorlig spiseforstyrrelse, men er kommet så langt i behandlingen at hun er på skolen igjen. Jeg er veldig glad i henne, men jeg føler meg ikke helt bra når jeg er med henne. Det handler ikke om at jeg føler meg påvirket at spiseforstyrrelsen hennes, men heller oppførselen hennes. Hun blir veldig sur på vennegjengen og meg når vi ikke gjør som hun vil, eller det ikke gikk som hun planla. Selv om hun er den eneste som ikke vil gjøre noe så blir hun fortsatt sur. Og jeg vil ikke snakke med henne om dette fordi jeg vil ikke at hun skal føle seg dårlig og kanskje bli sykere igjen. Og hun gjør mange rare ting, som å være veldig åpent negativ om ting hun ikke liker, dette får andre rundt henne til å bli veldig ukomfortabel. Da må jeg være ærlig å si at jeg blir litt flau, selv om jeg vet jeg ikke burde bli det, men mange assosierer henne med meg. Og da tror de at jeg er sånn også. Hva kan jeg gjøre?

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Det du føler er helt forståelig. Du kan være veldig glad i henne og samtidig synes at oppførselen hennes er vanskelig. Det gjør deg ikke til en dårlig venn. En spiseforstyrrelse kan påvirke hvordan man har det og reagerer på ting, men det betyr ikke at du må tåle alt eller gjøre akkurat som hun vil.

Jeg skjønner også godt at du er redd for å si fra fordi du ikke vil gjøre henne dårligere. Men det er ikke ditt ansvar å passe på at hun ikke blir syk igjen. Hun har behandling og voksne som har ansvar for helsen hennes. Du skal få lov til å være venninnen hennes, ikke behandleren hennes.

Du kan begynne med små grenser i stedet for å ha en stor samtale om alt. Hvis hun blir sur fordi dere andre vil noe annet, kan du rolig si: «Jeg skjønner at du ikke har lyst, men vi andre har lyst til dette, og det må være lov.» Hvis hun sier ting som gjør andre ukomfortable, kan du si: «Du trenger ikke like det, men måten du sier det på gjør meg litt ukomfortabel.»

Du trenger heller ikke forklare henne at dette skyldes spiseforstyrrelsen. Hold deg til hva hun gjør og hvordan det påvirker deg. Da blir det mindre som en kritikk av henne som person.

Og når det gjelder at du blir flau: det er lov å føle det. Du trenger ikke skamme deg over at du har den følelsen. Samtidig er det viktig å huske at du er din egen person. At hun oppfører seg på en bestemt måte, betyr ikke at andre automatisk tenker at du er slik også.

Jeg synes også du fortjener å ha en voksen å snakke med om dette. For eksempel helsesykepleier på skolen eller en forelder. Ikke fordi du skal «sladre» på henne, men fordi det er ganske mye å stå i når man selv bare er 15 år. Du kan få råd om hvordan du kan være en god venn uten at det går utover deg selv.

Håper svaret mitt er til hjelp. Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

helsesykepleier

Besvart: 4.9.2026