Hva skal jeg si for at mamma skal forstå at jeg er bekymret for henne?

Hei.

Jeg forstår at du er bekymret for mamma og hennes helse, om du oppfatter at hun spiser for mye usunt og har gått opp i vekt. Og om du har forsøkt å si i fra, men dette bare fører til at hun blir sur, forstår jeg at du er litt fortvilet.

Det er ikke lett å være vitne til at noen en er glad i tar litt dårlige valg. En har så lyst å gi gode råd og oppmuntre til at en skal endre seg. Samtidig kan slike velmenende råd ofte bli møtt slik du beskriver det. Kanskje mamma vet at hun burde spist mindre og sunnere, men ikke klarer å la være å spise for mye? Får en dårlig samvittighet er det lett å bli sur. Hun vet sikkert godt hva som er sunn og god mat og at hun kanskje burde tatt andre valg?

Jeg synes du først og fremst skal forsøke å tenke at dette er mammas ansvar og at hun som voksen må bestemme selv hva hun velger. Men det er lov å si i fra at en er bekymret fordi en ser at dette ikke er bra for henne i lengden.

Men når en skal si noe vanskelig og som kan oppfattes som kritikk av den andre, må en være litt lur og forsøke å unngå at den andre går i forsvar. Det kan for eksempel være at du roser henne om hun lager en sunn og god middag en dag. Ros virker ofte bedre enn kritikk.

Eller du kan velge å snakke om det i en situasjon der hun ikke spiser, som for eksempel når dere kjører bil. Innled med at du vil gjerne snakke med henne om noe som du synes er litt vanskelig og at du er redd hun skal bli sint eller sur. Da kan det hende at hun lytter til deg på en litt mer åpen måte. Si så at du har lagt merke til at hun har endret seg den siste tiden og at du er bekymret for helsen hennes. Si også at du forstår at det kan være vanskelig å skulle endre vaner, men at du gjerne vil støtte henne om hun forsøker.

Du kan også spørre mamma om hun kunne tenke seg å trene sammen med deg. Å komme seg ut og være fysisk aktiv kan være både hyggelig og sunt. Dessuten kan det være lettere å snakke sammen om vanskelige ting når en er ute og går.

I tillegg vil jeg anbefale deg å snakke med noen utenom familien om dine bekymringer. Da kan helsesykepleier på skolen være en du kan snakke med. Sammen kan dere finne ut hva du kan og hva du må la være å gjøre for at forholdet til mamma blir så godt som mulig.

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen helsesykepleier, Ung.no