Jeg lurer på om jeg har ADHD, broren min har ADD!

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Du er modig som setter ord på det mange bare holder inne, og det du beskriver forteller meg at du tenker mye over deg selv, har selvinnsikt, og at du virkelig ønsker å forstå deg selv bedre. Det er en kjempegod start – og det er ikke noe galt med deg.

Sinnet ditt er et tegn på noe – ikke en feil. Det at du blir veldig lett sint, får fysiske reaksjoner (som varm, vond følelse i magen), og at du skrik/kjefter/slår eller gråter uten helt å forstå hvorfor, tyder på at du bærer på et indre trykk. Det er ikke unormalt, og det er ikke farlig – men det er viktig å få hjelp til å forstå og håndtere det.

Mange jenter (og gutter) rundt din alder opplever: Store følelsesutbrudd som kommer «uten grunn», overveldelse av småting (lyder, bevegelser, stemninger), sterke reaksjoner hjemme, men «kontroll» ute blant venner, konsentrasjonsvansker og tankekaos, følelse av å måtte få ut følelser fysisk (gråte, skrike, slå ting). Dette kan komme av flere ting – og alle er verdt å ta på alvor.

Det kan være ADHD. Mange jenter får ikke diagnosen før senere, fordi symptomer hos jenter kan være mer «indre» (tankekaos, følelser), de kan oppføre seg «greit» ute, men slite hjemme, de lærer å skjule det – og bruker ekstremt mye energi på det.

Du skriver at sinnemestring er vanskelig, overstimulering av småting (lyder, bevegelser), dårlig konsentrasjon alene og rundt andre og familiehistorie med ADD.

MEN: Det kan også handle om angst, stress, traumer, depresjon, eller hormonelle endringer – eller en kombinasjon. Du trenger ikke å vite svaret selv. Det du trenger er at noen lytter, tar deg seriøst, og undersøker sammen med deg.

Det du kan gjøre er å snakke med helsesykepleier på skolen-

Du trenger ikke en diagnose for å snakke med helsesykepleier. Du kan bare si: «Jeg blir veldig fort sint, mister kontrollen noen ganger, og sliter med konsentrasjon. Jeg føler jeg burde få snakke med noen om det, kanskje sjekke om jeg har ADHD eller noe annet.». De kan henvise deg videre til psykolog eller BUP (barne- og ungdomspsykiatrien), eller hjelpe deg å få en utredning.

Noen ganger trenger voksne å høre det flere ganger, og på en annen måte, for å skjønne alvoret. Du kan si til mamma noe sånt: «Jeg vet du ikke tror jeg har ADHD, men jeg kjenner at jeg har det så vanskelig med følelser, sinne og konsentrasjon at jeg må få hjelp. Det handler ikke om en diagnose, det handler om at jeg ikke vil ha det sånn mer.» Du kan vise henne det du skrev her.

Skriv ned følelsene dine når de skjer. Lag en liten oversikt – på papir eller mobil – hver gang du: Blir sint, føler på kaos i hodet eller sliter med konsentrasjon.

Skriv hva som skjedde, hva du følte i kroppen, og hvor intens det var (1–10). Dette hjelper deg og en hjelper å se mønstre.

Husk at du er ikke lat, du er ikke «for mye» og du er ikke en dårlig person. Du har sterke følelser og strever med å håndtere dem – det betyr at det er noe inni deg som trenger støtte, ikke kjeft.

Du gjør allerede det viktigste: Du spør om hjelp. Du er nysgjerrig på deg selv. Du vil ha det bedre. Håper det hjelper å snakke med noen.

Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

helsesykepleier