Venn sliter med mye, føler jeg er psykologen hennes, er sliten!

Jente, 16

Hei! Jeg har en vennine som jeg er veldig glad i, men i det siste har jeg tatt avstand til hun. Jeg kjenner at jeg blir irritert på henne for småting hun gjør . Jeg blir veldig lei av henne. Jeg skammer meg for dette hver dag og er sur på meg selv. Men jeg klarer ikke å ignorere de små tingene hun gjør, jeg blir bare sur. Dette har aldri skjedd før. Men jeg går rundt å er mye irritert for dette og jeg er ikke en person som er sur. Jeg vil ikke være sånn, jeg føler at det er noe galt med meg. Det kan kanskje ha noe med det at hun sliter med en del ting og at jeg kanskje føler meg litt som en barnevakt/psykolog for henne. Vi snakker ikke så ofte om de tingene hun sliter med lengre, men det er slitsomt å hele tiden måtte tilpasse meg til hvordan hun har det. Hun vil ikke bli med på så mange ting og det er en del temaer som vi ikke kan snakke om rundt hun fordi hun blir så lei seg. Jeg skjønner ingenting og jeg trenger hjelp til å fikse det fordi jeg vil ikke være sånn.

Svar

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Det du beskriver skjer faktisk ganske ofte når man har vært veldig følelsesmessig tilgjengelig for noen over lang tid. Når man føler ansvar for hvordan en annen person har det, kan man bli sliten uten å merke det ordentlig først. Da kan irritasjon begynne å komme ut på små ting, selv om man egentlig er veldig glad i personen.

Det du skriver om at du føler deg litt som en “barnevakt” eller “psykolog” for henne gir veldig mening. Selv om dere ikke snakker like mye om problemene hennes nå, kan det fortsatt være tungt å hele tiden måtte tilpasse seg humøret hennes, hva hun orker, og hvilke temaer man må unngå. Over tid kan det gjøre at man føler seg fanget eller tappet for energi, og da reagerer kroppen og hodet ofte med irritasjon.

Det betyr ikke at du er slem eller dårlig venn. Det høres egentlig mer ut som at du er sliten og har båret mye ansvar følelsesmessig. Når man går rundt med den følelsen lenge, blir toleransen lavere. Små ting som vanligvis ikke hadde irritert deg begynner plutselig å føles store.

Jeg tror også at mye av det som gjør dette verre er at du skammer deg så mye over følelsene dine. Du prøver hele tiden å kjempe mot irritasjonen og tenker at du “ikke burde” føle sånn. Men følelser kommer ikke fordi man er et dårlig menneske. Ofte prøver de bare å fortelle oss at noe har blitt for mye.

Du trenger ikke å slutte å bry deg om henne for å ta litt mer plass for deg selv. Det er lov å være mindre tilgjengelig, være med andre venner, gjøre ting uten å føle ansvar for henne hele tiden, og sette små grenser uten å få dårlig samvittighet. Det betyr ikke at du svikter henne. Det betyr bare at du også trenger å ha det bra.

Og husk du er 16 år. Du skal ikke måtte være ansvarlig for å holde en venn følelsesmessig oppe hele tiden. Det er veldig tungt å stå i alene. Det virker som du bryr deg masse om henne, men akkurat nå trenger du kanskje også å begynne å bry deg litt mer om deg selv.

Håper svaret mitt er til hjelp. Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

helsesykepleier

Besvart: 15.5.2026