Mamma klikka. Hun skrek, kastet vann og mat mot meg. Er det normalt?

Hei!

Måten mammaen din reagerte på mot deg i situasjonen du beskriver, den høres ikke god ut. Jeg kan tenke meg at du ble både skremt, lei deg og kanskje også sint på henne da hun klikka? Det er ikke greit eller normalt at foreldre kaster mat på eller mot barna sine, eller at de skriker til dem. Det er heller ikke greit å nekte barna sine å gråte. Alle må få gråte når de trenger det, og man bør heller få trøst og forståelse om man gråter foran forelderen sin, uansett grunn.

Samtidig høres det litt ut som at mammaen din mistet litt kontrollen rett og slett - og at hun nok ikke ville gjort det samme om hun hadde vært rolig og fått tid til å tenke seg om. Trolig skjedde dette fordi hun var full av følelser. Hun ble nok skikkelig fortvila over å se at du ikke spiste nok? Du har anoreksi, forteller du. Da er nok moren din veldig bekymra for deg. Anoreksi er en sykdom som kan gi store helseskader, så jeg tipper at det er dette moren din kjenner på inni seg hele tiden når hun er sammen med deg. Og så får det henne til å miste kontroll fordi hun innerst inne er så redd for at du skal bli verre. Og alt springer jo ut av at hun som din forelder er veldig glad i deg. Men redsel og bekymring kan få voksne til å gjøre dumme og rare ting ovenfor barna sine.

Jeg vet ikke om det gir mening å se det sånn, når det gjelder mamma sin reaksjon? Men uansett om dette kan være en forklaring så er det ikke greit at det fortsetter å være sånn at mamma klikker på deg. Hun er voksen og har ansvar for å ta vare på seg selv og sine egne følelser, sånn at hun kan være en trygg og rolig forelder for deg. Det trenger du, særlig nå som du er syk og er i behandling.

Mamma er din pårørende. Hun har jo også noen rettigheter til å få hjelp. Det er ikke ditt ansvar å finne denne hjelpen men du kan godt fortelle henne at du ønsker at hun skal prøve å finne hjelp. Og finne måter å være mer rolig på rundt deg. Du kan si at det er verre for deg når hun skremmer og sårer deg. ROS er et sted mamma kan kontakte, som en start. Hun kan også spørre de som jobber der du er i behandling.

Jeg håper mamma har sagt unnskyld for at hun kastet vann på deg og mat mot deg. Og for det hun sa til deg. Det er lov å gjøre feil og hvis man får sagt unnskyld og "reparert" så kan man gå videre. Men hvis dette skjer igjen så syns jeg du skal fortelle om det til noen du snakker med i behandlingen din. Da kan de ta en prat med mamma og hjelpe henne. Det er ikke ditt ansvar. Du har ansvar for å følge behandlingen og ta godt vare på deg selv og kroppen din, mamma har ansvar for seg. Jeg håper det hjelper og at du blir frisk igjen snart.

Jeg har i tillegg funnet frem til noen artikler som handler om det å snakke med foreldre når ting har blitt vanskelig. Jeg vil gjerne at du leser dem før du tar en prat med mamma, da får du mange gode tips til hvordan du kan gjennomføre samtalen uten at ting bare blir verre igjen. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no