Fortjente jeg virkelig det?

Hei!

Det er så bra at du skrev til oss om dette.

Du fortjente virkelig ikke dette! Ingen fortjener å oppleve det du har opplevd. Du er et barn etter loven og du skulle sluppet å oppleve dette!

Det ble et langt svar. Kanskje kan du lagre det og lese det flere ganger?

Det er så leit å lese om det du opplevde, både når du var liten og det som skjedde når du var 13 år.

Når en har opplevd det du beskriver kan en få tanker om å drepe seg selv, slik du hadde den dagen. Hvis slike tanker kommer på nytt, må du søke hjelp med en gang. Se under her.

Når du ser gutten og rister, skjelver du. Det er kanskje fordi du blir redd, og at du minnes på det som skjedde? Reaksjonen du får når du ser denne gutten er en vanlig reaksjon etter å ha opplevd det du opplevde.

Det at gutten har sinneproblemer og ble aggressiv for småting, gjorde at han hadde et psykologisk overtak, i tillegg til at han var eldre enn deg og trolig også fysisk sterkere enn deg.

Når en har opplevd voldtekt som et lite barn kan det være vanskelig å klare og si nei. Hvis en i tillegg er redd personen er det enda vanskeligere å si nei.

Han hadde ikke lov å gjøre seksuelle handlinger med deg, ikke engang selv om du hadde villet. Det er fordi du var for ung til å si ja til seksuelle handlinger fordi du var under 14 år. Det er en ekstra beskyttelse i loven for de som er under 14 år. En er ikke samtykke-kompetent når en er under 14 år.

Det er så viktig at du vet at du ikke kan noe for det som skjedde! Det er guttens ansvar.

Det er din kropp. Du bestemmer over den.

Det er en del som synes det er vanskelig å snakke med noen når grensene ens er krenket og noen har gjort ulovlige seksuelle handlinger med en.

Noen kan kjenne på skyldfølelse, at en tenker at det var ens egen feil. Det er det ikke.

Andre kan ha en uvirkelighetsfølelse, at en er sjokkert og kanskje unngår å tenke på det som skjedde.

Det er også noen som ikke forteller om det fordi en er redd for at en ikke skal bli trodd.

Andre er redd for den som gjorde dette mot en.

Men hvis du snakker med noen om dette, kan det hjelpe deg! Da får du mulighet til å sette ord på tanker og følelser du har om det som skjedde. Du vil få gode innspill, og også teknikker, som kan hjelpe deg videre.

Du kan snakke med helsesykepleier på skolen eller en fagperson på helsestasjon for ungdom. Noen helsestasjoner for ungdom har fagpersoner som kan mye om dette.

Hvis det er vanskelig å forklare kan du vise skjermbilde av det du har skrevet og svaret her. Da slipper du å si så mye til å begynne med.

Du kan også chatte anonymt med eller ringe anonymt Alarmtelefonen på nummer 116 111.

Tror du at du kan snakke med foreldrene dine/de foresatte om det som skjedde? Kanskje kan de hjelpe deg å få hjelp, og trøste deg og støtte deg?

Du finner flere hjelpetjenester under artiklene.

Jeg håper dette er til hjelp for deg og jeg ønsker deg alt godt!

Hilsen spesialist i sexologisk rådgivning (NACS), ung.no